Julens Historie...

Vel...

De aller fleste rundt om i Norges land,
feirer vel jul? :)

Jeg fikk lyst til å lage et blogg-innlegg,
som omhandler litt av julens historie...
Mye for min egen del, men kanskje noen andre også synes det
kan være interessant :)

Teksten i dette innlegget er nesten utelukkende hentet fra
wikipedia.org

Bildene, foruten bilder med min sign, er hentet fra ei gammel
mappe jeg har på en extern harddisk, hvor jeg har
samlet diverse bilder jeg har
googlet gjennom årene, samt mottatt på mail og lignende :)

Jul (av norr. jól eller jólablót, engelsk også yuletide)
er navnet på den opprinnelig, hedenske feiringen av midtvinterdagen
i norden.

Senere ble det også en feiring av den kristne høytiden til
minne om Jesu Kristi fødsel.

Den kristne juledag er 25. desember.
Når Den gresk-ortodokse kirke feirer jul den 6. januar, er det ikke fordi de regner at Jesus ble født en annen dato, men fordi de fremdeles går etter den julianske kalender som har hatt flere skuddår enn i vår gregorianske og derfor ligger 13 datoer bak vår.

Etter at vi sløyfer skuddårsdagen i år 2100 øker forskjellen, og den gresk ortodokse jul vil da falle på 7. januar. I Norge er høydepunktet for julefeiringen lagt til julaften, det vil si kvelden 24. desember, som tradisjonelt blir markert med familieselskap, og for enkelte også kirkegang.

I storparten av Europa har feiringa fått et kristent namn: På engelsk brukes navnet Christmas eller «kristmesse», tysk Weihnachten eller «vienatt», fransk Noêl fødsel, men i Skandinavia har høytiden fått beholde sitt gamle germanske navn Jul, engelsk har bevart Yuletide som en arkaisk form.

I Nord-Europa, der vinteren kan være streng, er det mengden av vinterfôr som avgjør hvor stor buskapen kan være. På seinhøsten er det nødvendig å redusere flokken til et antall som man kan fø over vinteren. Som avslutning på slaktingsperioden er det naturlig å ha en fest.

I Norge, der sola blir borte under horisonten eller bak høye fjell, har det vært en enkel sak å regne ut når sola snur. Allerede i jordbrukssteinalderen kan det ha vært en fest eller en rituell markering på denne tiden. Opphavet til ordet jul er uklart, men siden ordet også finnes i andre germanske språk kan det indikere at det dreier seg om en svært gammel høytid.

Jul, egentlig navnet på en måned i den gamle kalenderen, er også betegnelsen på en midtvintersfest som ble feiret omkring solverv. Ordet, som har en uklar etymologi, men kan muligens være et ord for "feiring", finnes i de nordiske språkene og i andre germanske språk. Dette kan indikere at det dreier seg om svært gammel høytid.

Kildeopplysninger når det gjelder den førkristne julefeiringen, er svært sparsommelige. Den eldste sikre opplysning har vi i en strofe av Haraldskvedet som ble diktet av skalden Torbjørn Hornklove til Harald Hårfagre. Det er vanlig å regne at kvadet er fra omkring 900.

Úti vill jól drekka,
Ef skal einn ráða,
Fylkir enn framlyndi
Ok Freys leik heyja;

(Ute (på sjøen) vil (kongen) drikke jul
om han får råde selv
den framlynte fyrsten
og leike Frøys leik (kamp)

En sentral del av feiringen var juleølet, som ble brygget for god årsvekst, framgang og hell. Etter at kristendommen ble innført, fikk også julefeiringen et kristnet preg, men i motsetning til mange andre europeiske land, beholdt festen beholde sitt gamle navn og øldrikkingen var fremdeles et sentralt element. I den eldste Gulatingslova I, 6 er det sågar et påbud om å brygge øl og signe det til Krist og jomfru Maria til godt år og fred. Tidligere forskere ville gjerne sette en klar merkelapp på den gamle julefeiringen.

Den rituelle øldrikkingen for godt år og fred tyder på at det kan ha vært en fruktbarhetsfest. Den danske forskeren Feilberg så julen som en minnefest for de døde forfedrene. Mange juleskikker har blitt forklart med at de døde skulle komme tilbake julenatta. Skikken med at julematen skulle stå på bordet julenatta og huslyden skulle ligge i julehalmen på golvet, ble begrunnet med at de døde skulle ligge i sengene og spise av maten om natten.

Den mørke juletida var også en tid for spøkelser og gjengangere. Oskoreia, en skare av gjengangere og overnaturlige vesen var også spesielt kyttet til julenatta. Dessuten har jula også blitt oppfattet som en lysfest ved solvervstid.

Den tidlige kristendommen var en påskeorientert religion og det var ingen interesse for Kristi fødsel. Origenes skrev at feiring av fødselsdager var en hedensk skikk. Han viste til at Bibelen skilderer to fødselsdagsfeiringer og begge feiringene inneholdt henrettelser. I første Mosebok lar farao sjefskokken sin henges. I det nye testamentet blir Johannes døperen halshugget på kong Herodes fødselsdag. Origenes minner også om at helgenene blir feiret på sin himmelske fødselsdag altså dødsdagen, og ikke på den dagen de begynner sitt liv på jorda.

På slutten av det andre århundret var likevel Jesusbarnet blitt en del av den kristne tradisjon og etter hvert oppsto det en interesse for å regne ut når dette kunne ha skjedd. Alle var enige om at både fødselen og døden må ha skjedd på spesielle datoer.

I romerriket var 25. mars regnet som vårjevndøgn og derfor også den egentlige nyttårsdagen. Denne dagen kom også til å symbolisere selve skapelsen, den dagen da Gud sa La det bli lys! Ut fra denne tankegangen argumenterte Sextus Julius Africanus for at dette var dagen for selve inkarnasjonen da guddommen ble menneske, og det var ikke ved fødselen, men ved unnfangelsen. 25. mars ble altså Maria budskapsdag da engelen Gabriel kom til henne. Enkel hoderegning kunne da plassere fødselen ni måneder senere, altså 25. desember.

Sextus var ingen innflytelsesrik skribent, men argumentasjonen hans vakte interesse og i år 336 ble 25. desember fastlagt som Kristi fødselsdag. Mangelen på belegg i Bibelen har gjort at flere grupper har forkastet julefeiringen som ubibelsk. Jehovas vitner feirer ikke jul og blant engelske puritanere var julefeiring sett på som hedensk. På tidlig 1800-tall var juledag fremdeles en vanlig arbeidsdag i Ny Englandsstatene i USA.

Bibelsk belegg er at presten Zakarias gikk inn i Det Aller Helligste på Den Store Soningsdagen (Lukas kap 1), som var noen få dager før Løvhyttefesten. Jødene har månekalender, og datoen blir ca september/oktober. Like etterpå blir hans infertile kone Elisabeth gravid. Jesus ble unnfanget i Maria ca seks måneder etterpå - hvis hun besøkte sin slektning Elisabeth rett etter unnfangelsen. Hun ble hos Elisabeth i tre måneder. Jfr Lukas 1. Fram til Johannes sin fødsel? Da blir Marias unnfangelse i mars/april, og Jesu fødsel i desember/januar.

(Slik pleier jeg ofte å pakke inn julegavene vi gir bort, gråpapir, bredt rødt julebånd og lakksegl med teksten god jul.)

De sentrale juleskikkene, juletre, julenissen og julegavene fikk sin form på 1800-tallet. Julegaver kjenner vi også fra tidligere tider, men da var det husbonden som gav mat til husmenn og fattige, og klær til tjenestefolkene. Alle skulle ha et nytt plagg til jul.

Den moderne gaveskikken utviklet seg sammen med juletreet og julenissen i det vi kaller den borgerlige familie, hvor far er den som skaffer inntektene, mor skaper et hyggelig hjem og barna går på skole, men er ikke del av et arbeidsfellesskap som i det gamle bondesamfunnet.

Julemåltidet er den skikken som har forandret seg minst. Fremdeles spiser de fleste feit mat og drikker juleøl som i førkristen tid. Lutefisken som julekveldsmåltid går tilbake til katolsk tid da man fastet før de store høytidene og ikke kunne spise kjøtt eller smør før på første juledag.

Julenissen er en fiktiv person som har blitt et internasjonalt symbol for jula, men han er satt sammen av flere tradisjoner og har hatt flere funksjoner. Han er ikke en folketrofigur, og for tidligere generasjoner har han fungert som pedagogisk fiksjonsvesen. Julenissens viktigste rolle er å dele ut julegaver til snille barn.

St.Nikolas av Myra blir ofte presentert som utgangspunkt for julenissetradisjonen, men det er ingen genetisk sammenheng, fiktive personer er avhengige av menneskelig fantasi og utvikler seg ikke regelmessig. Den tyske forskeren Karl Meisen forsøkte å rekonstruere utviklingen, men kildene er magre og sprikende.

Allerede på 1200-tallet skal en utkledd Nikolaus ha dukket opp for å gi barn gaver på 6. desember, som var hans helgendag. Men først på 1500-tallet har vi sikre opplysninger om denne gaveskikken. Skikken var klart pedagogisk. Det var de snille og lydige barna som skulle få gaver. De slemme skulle få ris. I verste fall ble det truet med at han kunne ta de slemme barna med seg. På tyske julekort fra rundt 1900 ser vi at gavebringeren har både gaver og et ris i beltet.

Protestantene ville ikke ha en obskur, katolsk helgen som gavebringer, de flyttet gaveskikken til jul, og lot andre figurer få rollen. I Tyskland kunne det være Weinachtsmann, Jesusbarnet (Kristkind), julebukken eller Krampus som delte ut både gaver og ris. I Tyskland kunne den straffende figuren kalles Knecht Rupert, i Frankrike Pere Fouettard. I Nederland var det Sinterklaas som kom ridende på en hvit hest med gavene 6. desember. Ved siden av ham kom Svartepetter (Swarte Piet) .

I New York var det tidlig på 1800-tallet et litterert selskap med bl. a. Washington Irving og Clement Moore som møttest og pleiet gamle nederlandske skikker. Det var i dette selskapet at Irving tok fram Santa Claus. I en humoristisk New York-historie skildret han Santa Claus som en forfyllet nederlandsk sjømann.

I 1823 skrev Clement Moore diktet «The Night before Christmas» der han for første gang skildrer Santa som kommer med gaver gjennom lufta, med reinsdyr foran sleden. Diktet ble raskt populært og i denne formen er Santa Claus så fjern fra den katolske helgenen, at han kan brukes av alle som feirer jul.


Figuren ble visuelt utformet på 1800-tallet av avistegneren Thomas Nast og på 1930-tallet av Coca-Colas reklametegner Haddon Sundblom og i et par tegnefilmer fra Walt Disneys studio.

På 1830-tallet var det en gruppe danske kunstnere i Roma som begynte å bruke den gamle gårdsnissen dels som nasjonalt symbol og dels som julerekvisitt. Siden han pleide å få grøt på julekvelden, kunne han knyttes til jula. Gjennom illustrasjoner i blader og julekort kom den gamle gårdsnissen til å bli en julenisse også i Norge. Det første norske julekortet med nisse på ble trykt i 1883. I Danmark ble den grøtspisende julenissen skilt klart fra gavebringeren «Julemanden» som var inspirert av den tyske «Weinachtsmann».

På slutten av 1800-tallet kom også skikken med en utkledd gaveutdeler til Norge, men her ble de to nissetradisjonene blandet sammen. Lily Weiser-Aall opplyser at importen av tyske nissemasker til Norge startet i 1890-årene og økte på framover til første verdenskrig. Salget gikk snart like bra i byene som på landsbygda.

De eldste kildene som kan fortelle om juletrær skriver seg fra Sørvest-Tyskland og er fra begynnelsen av 1500-tallet. Fra byen Schlettstadt finnes det et dokument fra 1521 om at de måtte sette ut vakter for å passe på trærne i byskogen før jul.

Byen Freiburg har et forbud mot å hogge juletrær fra 1554, og i byen Ammerschweier ble det i 1561 bestemt at ingen borger fikk hugge mer enn ett tre, og det måtte ikke være høyere enn åtte sko. I begynnelsen tyder det på at juletrærne ble pyntet lokalene til håndverkslaug og forskjellige selskaper.

Trærne sto til helligtrekongersdagen og da fikk laugsmedlemmenes barn lov til å høste trærne. Freiburg, Schlettstadt og Ammerschweier var på denne tiden katolske byer så den tidligere teorien om at juletreet var et protestantisk påfunn stemmer ikke.

I 1642 skriver en protestantisk teolog, Johann Konrad Dannhauer fra Strassburg at folk lenge hadde vært mer opptatt med å henge dukker og sukker på et grantre, som de satte opp i hjemmet, enn av Guds ord. Det ville være mye bedre om de henledet barnas følelser på det åndelige treet Jesus Kristus. Dette er den eldste kilden som forteller om juletrær i private hjem.

På 16- og 1700-tallet spredde skikken seg fra by til by. Det var hoffene, høyere embetsmenn og andre folk som reiste mye, og var vant til å følge nye moter, som sprer skikken. Til Sverige skal juletreet ha kommet allerede på 1700-tallet. Det første juletreet i Danmark skal ha blitt pyntet i 1811. Det første vitnesbyrd om et juletre i Oslo er det fengselsdirektør Richard Petersen har fortalt om fra sin ungdom på 1820-tallet. Han sier at det var en tysk skikk som var innført av en frøken Weinschenck. Han forteller følgende fra året 1822:

Træet var stort, ved Foden af samme stod to Kjelker og paa hver Kjelke en liden ladt Metalkanon, som blev afskudt, idet vi Børn kom ind. Den Idee fandt vi ikke saa morsom, da det skvat i os, hver Gang Kanonerne blev afskudte, og det blev de i Løbet af hele Aftenen. Blant Juletræets Gaver var ogsaa en bevægelig Træslange.

Andre tidlige skildringer av norske juletre er Gustava Kiellands fortelling i sine erindringer fra Lyngdals prestegård i årene 1837 – 1854, og Jørgen Moes skildring av juletreet på Nes jernverk i et brev fra 1843. Etter hvert spredde juletreskikken seg også utover bygdene. Mange har fortalt at skikken først ble kjent gjennom juletrefestene som unge lærer arrangerte. Ut på 1900-tallet var juletre blitt vanlig i alle fall i hjem med barn.

Fra gammelt av ble det regnet at det var tolv juledager. Helligtrekongersdag (den 6. januar) skulle jula være slutt og juleølet skulle være drukket. 6. Januar er egentlig tolvte juledag, men ble kalt Trettendedagen Gamle juledagen. Årsaken til dette var innføringen av den gregorianske kalender i år 1700. Da ble tolv dager fjernet i kalenderen, slik at gamle 1. juledag falt på den 6.januar.

7. januar er helgendag for den danske st. Knut Lavard som ble drept på den dagen i 1131. Når han er blitt kjent i norsk tradisjon er det nok fordi hans dag har falt sammen med trettendedagen.

Tjuendedagen ble omtalt allerede i midten på 1200-tallet som gisladag. I en runekalender fra 1328 blir dagen omtalt som atundi dagr. På noen steder ble julen jaget ut med bjerkeris. Man gikk da fra rom til rom og det ble slått med riset i hver krok og julen ble til slutt jaget ut gjennom døren. Tyvende dag jul var den absolutt siste dagen for et etterjulsgilde med de siste restene av julemat og -drikke. På Primstaven er merket med blant annet en feiekost og et drikkehorn som var snudd på hodet for denne dagen. Feiekosten var til å feie ut julen og det oppnedvendte drikkehornet viser at juleølet skulle være drukket opp.

Juletreet ble en tradisjon i Norge omtrent samtidig som Norge ble selvstendig.
Kanskje det er derfor mange bruker "lenker" med norske flagg på treet?