Flere julete bilder :) God 1. Søndag i advent =)

Litt bilder fra jule/adventspyntet
vindu i trappenedgangen :)

Ble ny stjerne i vinduet i trappenedgangen i år :)

Litt trist egentlig,
for var veldig glad i den vi pleide ha der...
Får se om det går å fikse den, sånn etterhvert.

Fant ingen stjerner jeg virkelig
falt for, var så mange jeg ikke likte.

Er ikke særlig glad i papirsjerner,
og så vil jeg helst ha sånne ting i ikke-brennbart materiale :)

Ble nye gardiner i trappenedgangen også :)
Ønsket meg slike lenge =)

Slik så det ut i før vi skifta gardiner og hengte opp stjerna =)

Må se om jeg finner på no lurt for den
ledningsvasen som er der,
når lampa skal opp igjen...
Skjønner ikke poenget med så lange ledninger ;-P

Nå skal snart det første lyset
i adventsstakene tennes :)

Ha en fin første søndag i advent - kveld =)

Klemmer

Linnie er i gang med adventspyntinga =)

I dag har jeg så smått begynt å pynte
til advent =)

Bildet over, viser hvordan jeg har pyntet
i trappenedgangen vår :)

Da vi kjøpte huset,
var det bygget skap midt i trappenedgangen,
og de var ikke særlig fine.

Panelet var også ubehandlet,
så da vi skulle pusse opp gangene i sokkelen
og i hovedetasjen - reiv vi skapene
og sto igjen med et "platå" midt på veggen i trappa.

Der lagde vi selv til ei hylleplate,
mannen fresa ut mønster på den,
og så la vi eiklister og sånt rundt - og malte hele greia :)

Ble veldig fornøyd med den løsninga =)

Enda mer morro er det når man kan pynte midt i trappa også ;)

Så har jeg vært og shoppa meg lysfat i dag.

Leita meg halvsprø etter et som ikke var rundt eller ovalt,
ville ha det "avlangt-firkantig" - som jeg så
profesjonelt beskriver det ;D

Fant det til slutt =)

ellers har denne advents"staken" vært under planlegging i månedsvis...

Tallene er trykt på slipte speil"biter" - og festa med knappenåler,
jeg bestilte dem fra en eller annen nettbutikk tidlig i høst.
Kubbelysene er lilla - som dere ser ;)
Så er det sølvfarget, grov dekorsand,
små dekorhjerter i sølv,
og en liten engel som bare MÅTTE bli med meg hjem ;)

Nærbilder av den skjønne engelen (tyyypisk Linnie-engel ;) ... )
og så ser dere ett av sølvhjertene også - oppå dekorsanda.

Var litt vanskelig å ta bilde som viser hjerteformen godt,
menmen ;)

Jeg har ikke sovet enda, så for meg er det lørdag - selv om klokka er 2 på natta ;)

I morgen (jada, i dag - søndag), kommer det antakeligvis
litt fler bilder :)

Får se hva tiden strekker til å få gjort i morgen,
skal stryke julegardinene til stua og få dem opp,
pluss at 3dje-klassingen vår skal
noen timer på ballett-trening.

De øver på stykkene de skal spille 30 november og 1 desember :)

Jeg er spent ;)

Håper alle har hatt en koselig lørdag =)

Klemmer

Frost, flanell og fredagsskriblerier...

Slik ser det ut på innsiden av soveromsvinduet vårt.

Det er slitt, og skulle hatt et strøk til med
hvitmaling, men dog...

*Brr*

Denne uka har jeg sydd en hel del,
men orker ikke dokumentere alt - ikke enda iallefall ;)

I fjor kjøpte jeg to enkeltseng-sett, som jeg klipte til og sydde sammen til
å passe dobbeldyna vår.

Vi har king size bed, så dyna er ganske stor ;)

Ble noe tøy til overs, etter jeg hadde sydd
sammen sengesettene, og det har jeg sydd et ekstra putetrekk av.

Vinteren, og spesielt jula, da skal det være flanell på sengene.
I jula BØR sengetøyet ha noe rødt i seg,
og helst hjerter også...

Siden det var umulig å oppdrive noe jeg likte,
og hadde råd til - til dobbeltdyna vår - i flanell,
så gjorde jeg et kupp og kjøpte, som sagt, disse to enkelt-settene på tilbud ;D

Midt i adventa ;-P

Jeg angrer ikke på det =)

Jo mere jeg sparer på en handel,
jo lykkeligere blir jeg ;)

Så har det en sjarm og mye omtanke bak,
når man lager seg ekstra arbeid på denne måten,
for å ha noe godt å sove i - sammen :)

Det enkle er ofte det beste,
og jeg bruker ikke hundrevis eller tusenvis på
et "sengeskift"...
Helt DER er jeg bare altså ikke ;D

Jeg har kun gjort det 1 gang,
men det var pga vi ikke ønsket å leie noen brudesuite
da vi giftet oss.

I steden kjøpte jeg et komplett, rålekkert
sengesett, med kappelaken med "skjør" blondekappe,
dynetrekk i champagnefarget sateng med svakt hvitt trykk av roser, med blondedetaljer
og ditto putetrekk.

Har det fortsatt, og det er sååå nydelig ♥

Kan fortsatt pynte senga med det,
det er like fint,
og så har det flotte minner med seg :)

"Innsiden" (den siden vi har mot kroppen) av dynetrekket
er i hvit bomull, så det er fantastisk å ligge i.

Skal nok mye til før jeg bruker en slik sum på
sengetøy igjen,
men det var billigere og mye mer romantisk enn et
hotellrom/brudesuite, der mange andre
har vært før oss ;)

Vel, jeg sydde som sagt et ekstra putetrekk
av left-over tøyet etter flanells-settet,
siden jeg MÅ ha to puter alene i senga *ler*

Så matcher nå alt iallefall ;)

Har fortsatt tøy igjen, nok til enda et putetrekk, om så er,
og vel så det.

Fikk imidlertid idéen om å sy hjerter av hjertene
på stoffet :D

Utfordringen var bare det at hjertene er "skeive",
de her ikke likt formet på begge sider,
og det blir vanskelig å sy sammen da, siden det blir sydd
rette mot rette - og dermed blir det "speilvendt" på ene siden,
men det gikk nå sånn høvelig greit...

De er finere in real enn på bildet,
men med ei snuppe på 3 år rundt beina når man skal
ta bloggebilder, så ble det bare i hui og hast.

De er ikke helt 100%,
men vanskelig å få det til siden flanell er så løst.
Stoffet ville bare rakne for meg, da jeg skulle sy sammen
åpningene for hånd, så ble litt mumling for meg selv
kan man si ;)

Hihi =)

Fått leveringsbekreftelse på gardinene,
benytta sjangsen når jeg først bestilte,
til å bestille en "eggeseparator" *ler*
og et strykeklede...

Får se om det var lurt eller ei ;)

Jeg har ikke tålmodighet til å skille plommen fra hviten
når det blir mange egg i ei oppskrift,
har ofte savna et hjelpemiddel til den oppgava,
så jeg er meeeeeget spent ;)

Ikke var den dyr heller, so da so,
og kledet kosta vel 15 kr ellerno ;-P

Får neppe pakken i morgen,
men har jeg flaks, har jeg den på mandag...

Irriterer meg bare at jeg ikke får hengt opp kjøkkengardinene til
første søndag i advent...

Har litt "TING" med det der ;-P

Menmen, shit happens ;)

Velvel, det får være nok skravling her,
merkes det at jeg er pratesjuk?

Man blir det når man har vært våken i snart 2 døgn i strekk.

Håper virkelig å få sove godt i natt ;)

Nå skal jeg prøve å slappe av litt,
før mann og barn kommer hjem igjen.

Ha en kjempefin fredagskveld =)

Klem

Mysteriet med julegardinene...

Da vi kjøpte huset i 2007,
kjøpte jeg også mitt første helt nye sett med julegardiner
til kjøkkenet.

Jeg er blitt SÅ glad i dem,
derfor er det kjempekjipt at buekappa er sporløst forsvunnet.

På bildet over her,
ser dere hvordan kjøkkenet, iallefall gardinene, så ut jula 2007 :)

Nå finner jeg bare de to nederste kappene...
Jeg fatter det ikke...

Både jeg og mannen har leita i ukesvis,
nå og da, men ikke snakk om at vi finner buekappa...

Jeg kan jo IKKE være uten julegardiner på kjøkkenet i jula,
det GÅR jo bare ikke... ;)

Så i går ble det bestilt et nytt sett...

De er ikke helt identiske, men ikke langt unna...

Likevel blir det ikke helt det samme...
Skal se at buekappa dukker opp,
nå som disse nye er bestilt ;)

Menmen, da har jeg "krise-julegardiner" *ler*

Her er det 27 blå i dag.
Misunner dem som bor i/rundt byen her, for de har det
ikke så kaldt som vi har det litt lenger unna bykjernen...

Helt utrolig at det skal være så stor forskjell på tempen altså...

Har hevet ut dyner og greier, til lufting på verandaen, i dag...
Hører jo at det skal være så bra for å få bukt med evt. midd og sånt,
som jeg håper vi ikke har så mye av i vårt sengetøy,
men jeg pleier å benytte meg av sprengkulda på denne måten.

Håper at kulda gjør sitt til at all flått fryser ihjel også,
for de kommer bare lenger og lenger nord,
og jeg kan ikke si at jeg er så gira på å få dem tetter innpå oss. ;)

Noen andre som har "Julekriser" på gang,
som jeg med disse julegardinene?

Hihi.

Klem

Julens Historie...

Vel...

De aller fleste rundt om i Norges land,
feirer vel jul? :)

Jeg fikk lyst til å lage et blogg-innlegg,
som omhandler litt av julens historie...
Mye for min egen del, men kanskje noen andre også synes det
kan være interessant :)

Teksten i dette innlegget er nesten utelukkende hentet fra
wikipedia.org

Bildene, foruten bilder med min sign, er hentet fra ei gammel
mappe jeg har på en extern harddisk, hvor jeg har
samlet diverse bilder jeg har
googlet gjennom årene, samt mottatt på mail og lignende :)

Jul (av norr. jól eller jólablót, engelsk også yuletide)
er navnet på den opprinnelig, hedenske feiringen av midtvinterdagen
i norden.

Senere ble det også en feiring av den kristne høytiden til
minne om Jesu Kristi fødsel.

Den kristne juledag er 25. desember.
Når Den gresk-ortodokse kirke feirer jul den 6. januar, er det ikke fordi de regner at Jesus ble født en annen dato, men fordi de fremdeles går etter den julianske kalender som har hatt flere skuddår enn i vår gregorianske og derfor ligger 13 datoer bak vår.

Etter at vi sløyfer skuddårsdagen i år 2100 øker forskjellen, og den gresk ortodokse jul vil da falle på 7. januar. I Norge er høydepunktet for julefeiringen lagt til julaften, det vil si kvelden 24. desember, som tradisjonelt blir markert med familieselskap, og for enkelte også kirkegang.

I storparten av Europa har feiringa fått et kristent namn: På engelsk brukes navnet Christmas eller «kristmesse», tysk Weihnachten eller «vienatt», fransk Noêl fødsel, men i Skandinavia har høytiden fått beholde sitt gamle germanske navn Jul, engelsk har bevart Yuletide som en arkaisk form.

I Nord-Europa, der vinteren kan være streng, er det mengden av vinterfôr som avgjør hvor stor buskapen kan være. På seinhøsten er det nødvendig å redusere flokken til et antall som man kan fø over vinteren. Som avslutning på slaktingsperioden er det naturlig å ha en fest.

I Norge, der sola blir borte under horisonten eller bak høye fjell, har det vært en enkel sak å regne ut når sola snur. Allerede i jordbrukssteinalderen kan det ha vært en fest eller en rituell markering på denne tiden. Opphavet til ordet jul er uklart, men siden ordet også finnes i andre germanske språk kan det indikere at det dreier seg om en svært gammel høytid.

Jul, egentlig navnet på en måned i den gamle kalenderen, er også betegnelsen på en midtvintersfest som ble feiret omkring solverv. Ordet, som har en uklar etymologi, men kan muligens være et ord for "feiring", finnes i de nordiske språkene og i andre germanske språk. Dette kan indikere at det dreier seg om svært gammel høytid.

Kildeopplysninger når det gjelder den førkristne julefeiringen, er svært sparsommelige. Den eldste sikre opplysning har vi i en strofe av Haraldskvedet som ble diktet av skalden Torbjørn Hornklove til Harald Hårfagre. Det er vanlig å regne at kvadet er fra omkring 900.

Úti vill jól drekka,
Ef skal einn ráða,
Fylkir enn framlyndi
Ok Freys leik heyja;

(Ute (på sjøen) vil (kongen) drikke jul
om han får råde selv
den framlynte fyrsten
og leike Frøys leik (kamp)

En sentral del av feiringen var juleølet, som ble brygget for god årsvekst, framgang og hell. Etter at kristendommen ble innført, fikk også julefeiringen et kristnet preg, men i motsetning til mange andre europeiske land, beholdt festen beholde sitt gamle navn og øldrikkingen var fremdeles et sentralt element. I den eldste Gulatingslova I, 6 er det sågar et påbud om å brygge øl og signe det til Krist og jomfru Maria til godt år og fred. Tidligere forskere ville gjerne sette en klar merkelapp på den gamle julefeiringen.

Den rituelle øldrikkingen for godt år og fred tyder på at det kan ha vært en fruktbarhetsfest. Den danske forskeren Feilberg så julen som en minnefest for de døde forfedrene. Mange juleskikker har blitt forklart med at de døde skulle komme tilbake julenatta. Skikken med at julematen skulle stå på bordet julenatta og huslyden skulle ligge i julehalmen på golvet, ble begrunnet med at de døde skulle ligge i sengene og spise av maten om natten.

Den mørke juletida var også en tid for spøkelser og gjengangere. Oskoreia, en skare av gjengangere og overnaturlige vesen var også spesielt kyttet til julenatta. Dessuten har jula også blitt oppfattet som en lysfest ved solvervstid.

Den tidlige kristendommen var en påskeorientert religion og det var ingen interesse for Kristi fødsel. Origenes skrev at feiring av fødselsdager var en hedensk skikk. Han viste til at Bibelen skilderer to fødselsdagsfeiringer og begge feiringene inneholdt henrettelser. I første Mosebok lar farao sjefskokken sin henges. I det nye testamentet blir Johannes døperen halshugget på kong Herodes fødselsdag. Origenes minner også om at helgenene blir feiret på sin himmelske fødselsdag altså dødsdagen, og ikke på den dagen de begynner sitt liv på jorda.

På slutten av det andre århundret var likevel Jesusbarnet blitt en del av den kristne tradisjon og etter hvert oppsto det en interesse for å regne ut når dette kunne ha skjedd. Alle var enige om at både fødselen og døden må ha skjedd på spesielle datoer.

I romerriket var 25. mars regnet som vårjevndøgn og derfor også den egentlige nyttårsdagen. Denne dagen kom også til å symbolisere selve skapelsen, den dagen da Gud sa La det bli lys! Ut fra denne tankegangen argumenterte Sextus Julius Africanus for at dette var dagen for selve inkarnasjonen da guddommen ble menneske, og det var ikke ved fødselen, men ved unnfangelsen. 25. mars ble altså Maria budskapsdag da engelen Gabriel kom til henne. Enkel hoderegning kunne da plassere fødselen ni måneder senere, altså 25. desember.

Sextus var ingen innflytelsesrik skribent, men argumentasjonen hans vakte interesse og i år 336 ble 25. desember fastlagt som Kristi fødselsdag. Mangelen på belegg i Bibelen har gjort at flere grupper har forkastet julefeiringen som ubibelsk. Jehovas vitner feirer ikke jul og blant engelske puritanere var julefeiring sett på som hedensk. På tidlig 1800-tall var juledag fremdeles en vanlig arbeidsdag i Ny Englandsstatene i USA.

Bibelsk belegg er at presten Zakarias gikk inn i Det Aller Helligste på Den Store Soningsdagen (Lukas kap 1), som var noen få dager før Løvhyttefesten. Jødene har månekalender, og datoen blir ca september/oktober. Like etterpå blir hans infertile kone Elisabeth gravid. Jesus ble unnfanget i Maria ca seks måneder etterpå - hvis hun besøkte sin slektning Elisabeth rett etter unnfangelsen. Hun ble hos Elisabeth i tre måneder. Jfr Lukas 1. Fram til Johannes sin fødsel? Da blir Marias unnfangelse i mars/april, og Jesu fødsel i desember/januar.

(Slik pleier jeg ofte å pakke inn julegavene vi gir bort, gråpapir, bredt rødt julebånd og lakksegl med teksten god jul.)

De sentrale juleskikkene, juletre, julenissen og julegavene fikk sin form på 1800-tallet. Julegaver kjenner vi også fra tidligere tider, men da var det husbonden som gav mat til husmenn og fattige, og klær til tjenestefolkene. Alle skulle ha et nytt plagg til jul.

Den moderne gaveskikken utviklet seg sammen med juletreet og julenissen i det vi kaller den borgerlige familie, hvor far er den som skaffer inntektene, mor skaper et hyggelig hjem og barna går på skole, men er ikke del av et arbeidsfellesskap som i det gamle bondesamfunnet.

Julemåltidet er den skikken som har forandret seg minst. Fremdeles spiser de fleste feit mat og drikker juleøl som i førkristen tid. Lutefisken som julekveldsmåltid går tilbake til katolsk tid da man fastet før de store høytidene og ikke kunne spise kjøtt eller smør før på første juledag.

Julenissen er en fiktiv person som har blitt et internasjonalt symbol for jula, men han er satt sammen av flere tradisjoner og har hatt flere funksjoner. Han er ikke en folketrofigur, og for tidligere generasjoner har han fungert som pedagogisk fiksjonsvesen. Julenissens viktigste rolle er å dele ut julegaver til snille barn.

St.Nikolas av Myra blir ofte presentert som utgangspunkt for julenissetradisjonen, men det er ingen genetisk sammenheng, fiktive personer er avhengige av menneskelig fantasi og utvikler seg ikke regelmessig. Den tyske forskeren Karl Meisen forsøkte å rekonstruere utviklingen, men kildene er magre og sprikende.

Allerede på 1200-tallet skal en utkledd Nikolaus ha dukket opp for å gi barn gaver på 6. desember, som var hans helgendag. Men først på 1500-tallet har vi sikre opplysninger om denne gaveskikken. Skikken var klart pedagogisk. Det var de snille og lydige barna som skulle få gaver. De slemme skulle få ris. I verste fall ble det truet med at han kunne ta de slemme barna med seg. På tyske julekort fra rundt 1900 ser vi at gavebringeren har både gaver og et ris i beltet.

Protestantene ville ikke ha en obskur, katolsk helgen som gavebringer, de flyttet gaveskikken til jul, og lot andre figurer få rollen. I Tyskland kunne det være Weinachtsmann, Jesusbarnet (Kristkind), julebukken eller Krampus som delte ut både gaver og ris. I Tyskland kunne den straffende figuren kalles Knecht Rupert, i Frankrike Pere Fouettard. I Nederland var det Sinterklaas som kom ridende på en hvit hest med gavene 6. desember. Ved siden av ham kom Svartepetter (Swarte Piet) .

I New York var det tidlig på 1800-tallet et litterert selskap med bl. a. Washington Irving og Clement Moore som møttest og pleiet gamle nederlandske skikker. Det var i dette selskapet at Irving tok fram Santa Claus. I en humoristisk New York-historie skildret han Santa Claus som en forfyllet nederlandsk sjømann.

I 1823 skrev Clement Moore diktet «The Night before Christmas» der han for første gang skildrer Santa som kommer med gaver gjennom lufta, med reinsdyr foran sleden. Diktet ble raskt populært og i denne formen er Santa Claus så fjern fra den katolske helgenen, at han kan brukes av alle som feirer jul.


Figuren ble visuelt utformet på 1800-tallet av avistegneren Thomas Nast og på 1930-tallet av Coca-Colas reklametegner Haddon Sundblom og i et par tegnefilmer fra Walt Disneys studio.

På 1830-tallet var det en gruppe danske kunstnere i Roma som begynte å bruke den gamle gårdsnissen dels som nasjonalt symbol og dels som julerekvisitt. Siden han pleide å få grøt på julekvelden, kunne han knyttes til jula. Gjennom illustrasjoner i blader og julekort kom den gamle gårdsnissen til å bli en julenisse også i Norge. Det første norske julekortet med nisse på ble trykt i 1883. I Danmark ble den grøtspisende julenissen skilt klart fra gavebringeren «Julemanden» som var inspirert av den tyske «Weinachtsmann».

På slutten av 1800-tallet kom også skikken med en utkledd gaveutdeler til Norge, men her ble de to nissetradisjonene blandet sammen. Lily Weiser-Aall opplyser at importen av tyske nissemasker til Norge startet i 1890-årene og økte på framover til første verdenskrig. Salget gikk snart like bra i byene som på landsbygda.

De eldste kildene som kan fortelle om juletrær skriver seg fra Sørvest-Tyskland og er fra begynnelsen av 1500-tallet. Fra byen Schlettstadt finnes det et dokument fra 1521 om at de måtte sette ut vakter for å passe på trærne i byskogen før jul.

Byen Freiburg har et forbud mot å hogge juletrær fra 1554, og i byen Ammerschweier ble det i 1561 bestemt at ingen borger fikk hugge mer enn ett tre, og det måtte ikke være høyere enn åtte sko. I begynnelsen tyder det på at juletrærne ble pyntet lokalene til håndverkslaug og forskjellige selskaper.

Trærne sto til helligtrekongersdagen og da fikk laugsmedlemmenes barn lov til å høste trærne. Freiburg, Schlettstadt og Ammerschweier var på denne tiden katolske byer så den tidligere teorien om at juletreet var et protestantisk påfunn stemmer ikke.

I 1642 skriver en protestantisk teolog, Johann Konrad Dannhauer fra Strassburg at folk lenge hadde vært mer opptatt med å henge dukker og sukker på et grantre, som de satte opp i hjemmet, enn av Guds ord. Det ville være mye bedre om de henledet barnas følelser på det åndelige treet Jesus Kristus. Dette er den eldste kilden som forteller om juletrær i private hjem.

På 16- og 1700-tallet spredde skikken seg fra by til by. Det var hoffene, høyere embetsmenn og andre folk som reiste mye, og var vant til å følge nye moter, som sprer skikken. Til Sverige skal juletreet ha kommet allerede på 1700-tallet. Det første juletreet i Danmark skal ha blitt pyntet i 1811. Det første vitnesbyrd om et juletre i Oslo er det fengselsdirektør Richard Petersen har fortalt om fra sin ungdom på 1820-tallet. Han sier at det var en tysk skikk som var innført av en frøken Weinschenck. Han forteller følgende fra året 1822:

Træet var stort, ved Foden af samme stod to Kjelker og paa hver Kjelke en liden ladt Metalkanon, som blev afskudt, idet vi Børn kom ind. Den Idee fandt vi ikke saa morsom, da det skvat i os, hver Gang Kanonerne blev afskudte, og det blev de i Løbet af hele Aftenen. Blant Juletræets Gaver var ogsaa en bevægelig Træslange.

Andre tidlige skildringer av norske juletre er Gustava Kiellands fortelling i sine erindringer fra Lyngdals prestegård i årene 1837 – 1854, og Jørgen Moes skildring av juletreet på Nes jernverk i et brev fra 1843. Etter hvert spredde juletreskikken seg også utover bygdene. Mange har fortalt at skikken først ble kjent gjennom juletrefestene som unge lærer arrangerte. Ut på 1900-tallet var juletre blitt vanlig i alle fall i hjem med barn.

Fra gammelt av ble det regnet at det var tolv juledager. Helligtrekongersdag (den 6. januar) skulle jula være slutt og juleølet skulle være drukket. 6. Januar er egentlig tolvte juledag, men ble kalt Trettendedagen Gamle juledagen. Årsaken til dette var innføringen av den gregorianske kalender i år 1700. Da ble tolv dager fjernet i kalenderen, slik at gamle 1. juledag falt på den 6.januar.

7. januar er helgendag for den danske st. Knut Lavard som ble drept på den dagen i 1131. Når han er blitt kjent i norsk tradisjon er det nok fordi hans dag har falt sammen med trettendedagen.

Tjuendedagen ble omtalt allerede i midten på 1200-tallet som gisladag. I en runekalender fra 1328 blir dagen omtalt som atundi dagr. På noen steder ble julen jaget ut med bjerkeris. Man gikk da fra rom til rom og det ble slått med riset i hver krok og julen ble til slutt jaget ut gjennom døren. Tyvende dag jul var den absolutt siste dagen for et etterjulsgilde med de siste restene av julemat og -drikke. På Primstaven er merket med blant annet en feiekost og et drikkehorn som var snudd på hodet for denne dagen. Feiekosten var til å feie ut julen og det oppnedvendte drikkehornet viser at juleølet skulle være drukket opp.

Juletreet ble en tradisjon i Norge omtrent samtidig som Norge ble selvstendig.
Kanskje det er derfor mange bruker "lenker" med norske flagg på treet?

Linnie er i Julemodus ;) ♥

~♥~ Linnie er i Julemodus ~♥~

I dag har jeg julepynta litt på Elvis'en min,
og på en nydelig engel.

Har også laget meg ny header til bloggen,
om den er/blir den endelige - for årets jul,
tjæ si det, det vites ikke, men den er nå der ;)

Jula er alt for kort,
så jeg tar vare på den så lenge jeg kan ;D

Flere som er kommet i skikkelig julemodus?

Jeg leter forresten etter julegardinene mine til kjøkkenet,
har funnet de to nedre kappene,
men buekappen er sporløst forsvunnet...

... to be continued ...

Klem

Sy et hjerte - GUIDE :)

Jeg har tidligere laget en guide på et forum jeg er medlem på,
som viser hvordan man kan sy pyntehjerter.

I dag har jeg laget en helt ny guide, og tatt bilder steg for steg.
Selve hjertet var fort gjort å sy,
men guiden har tatt meg flere timer å sette sammen,
så jeg håper noen kanskje vil ha nytte av denne :)

Bildene er tatt av meg, og guiden er laget av meg,
vil dere videreføre den - så setter jeg pris på om dere spør.

Jeg skriver teksten under tilhørende bilde.

Tegn opp en mal på et stykke papp eller papir.
Jeg foretrekker papp - da dette er mer stabilt og lettere å gjemme på uten å ødelegge det.

Jeg har i denne guiden laget en mal på innsiden av lokket til en smartpost-eske =)

Ikke glem å få med "fliken" dere ser jeg har tegnet ned mot høyre,
den er nemlig meget viktig å få med seg :)

Størrelse, form osv. bestemmer dere helt selv.
Man kan også sy stjerner og andre figurer på denne måten,
jeg har selv sydd ulike figurer på denne måten, blandt annet ei KU ;D

Klipp ut hjertet med ei kvass og gjerne spiss saks.

Husk å få med "fliken" ;)

Legg hjertet på vranga av tøyet du skal lage hjertet av,
og tegn rundt hele hjertet, gjerne rundt "fliken" også - så du ikke glemmer den av
når du syr =)

Er det et spesielt motiv du vil bruke på tøyet,
må du passe dette inn i hjertemalen FØR du tegner rundt hjertet.

Kan være lurt å passe dette inn med mønsteret på den andre tøybiten også.

Når du har passet til mønsteret til malen, og tegnet rundt,
(det holder å tegne på den ene tøybiten)
så legger du tøybitene oppå hverandre, med rettsiden mot rettsiden.

Sett godt med nåler langs hele kanten, og inni hjertet - for å holde tøyet stabilt under sying.

Før du setter i gang å sy, er det kjekt å sjekke om du har riktig farge på
både undertråden og overtråden.

Siden bunnfarga i mitt tøy er hvit - bruker jeg hvit tråd denne gangen.

Er så surt å begynne å sy, og oppdage at trådfargen blir helt feil ;)

Begynn å sy ved starten av den ene fliken.
Du må IKKE sy noen av de 3 sidene på SELVE fliken.

Fest tråden godt før du syr videre, det er viktig da det blir
mye belastning på tøyet rundt åpningen når vi vrenger hjertet etter sying,
og når vi stapper det med vatt.

Her ser dere mine innstillinger på symaskinen før jeg setter i gang å sy.

Stinglengdene er 2,5 mm,
nålen er sentrert (i midten) og F-en står rett og slett
for en funksjon som på min maskin heter Fix - og det betyr at maskinen
fester tråden før jeg syr videre.

Ikke alle symaskiner har denne funksjonen, men da fester dere bare tråden
ved å sy noen sting frem, så tilbake (over/oppå de første stingene),
deretter sy fremover igjen og fortsette rundt hele hjertet.

Husk å ta ut nålene før du syr over dem.
Glemmer du det kan enten knappenålene eller symaskinnåla brekke,
og i værste fall fyke i øynene på deg.

Jeg har erfart å få en nålespiss i ansiktet på det viset,
og det anbefales ikke.

Det er heller ikke kjekt dersom en bit av nålespissen spretter på
gulvet, og man selv eller barna trør den i foten...

Obs-Obs!!! :)

Når du kommer i "gropa" oppe på hjertet,
kan det være lurt å løfte foten - mens du forsiktig snur tøyet rundt,
slik at det blir enklere å følge streken videre.

Husk å ha nåla I tøyet når du gjør dette.

Dette kan du også gjøre ellers når du syr,
spesielt når du syr "buene" på hjertet.

Jeg bruker denne teknikken jevnt over, da det blir enklere å følge
strekene fint, og det blir lettere å få et avrundet hjerte som ikke blir så kantete :)

Husk å sette foten ned igjen, før du syr videre.

Så syr du videre helt til du kommer til begynnelsen på fliken.

Fest tråden godt, løsne tøyet fra maskinen og klipp av trådene.

Klipp nå rundt hele hjertet, men la det være ca 5 mm. sømmonn.
Se bildet.

Ved fliken klipper du helt ned til streken på begge sider.

Et lite triks jeg benytter meg av, er å klippe små-små hakk på ca 2 mm.
rundt hele hjertet, med ca 1 cm mellomrom - mer eller mindre.

På denne måten er det enklere å få rundere former på hjertet,
siden tøyet vil gi litt mer etter - formmessig, og ikke "holde igjen" når vi stapper det
med vatt.

Bildet er forstørret for å prøve å vise sånn ca. hvordan det blir.
Vanskelig å ta bilde av dette, siden det ikke vises så godt når tøyet ligger flatt.

Klipp også et lite hakk i "gropa" på hjertet.

HUSK: klipp aldri helt inntil der du har sydd, da er det større sjangse for at
det rakner når du begynner å stappe vatt inni hjertet.

Vreng nå hele hjertet forsiktig ut gjennom åpninga/fliken.

Når du har fått rettet hjertet,
er det lurt å gå over alle sømkantene på innsiden av hjertet
med en strikkepinne (som ikke er altfor spiss), ei penn som ikke er "på",
en vanlig grå-blyant eller lignende.

Dette gjør at formen på hjertet holder seg bedre under vatt-stapping,
og har også litt å si for det ferdige resultatet :)

Ikke vær FOR hardhent, da kan det hende du stikker hull i hjertet.

Nå skal hjertet ditt se omtrent slik ut, som på bildet over.

Tid for å lete frem vatten! :)

Begynn å stapp vatt via åpningen/fliken,
og fyll først opp motsatt siden av åpningen på hjertet.

Det går mye mer vatt inni et slikt hjerte enn man ofte tror,
så det er lurt å ha en del vatt tilgjengelig.

Hjertet skal ikke være langt unna steinhardt når du har stappet det ferdig,
dette for at det skal holde fint på formen.

Bruk gjerne en avslått penn eller blyant o.l. til å stappe
vatten godt inn i kriker og kroker.

Det er ikke så fint dersom f.eks. spissen på hjertet er nærmest flat
pga den er tom for vatt, mens resten av hjertet er velfylt :)

Når vatten er kommet på plass, så må du sy igjen åpningen/fliken
for hånd.

Putt flikene inn i hjertet (vises ikke så godt her men...),
og sy igjen.

Blir finest dersom du syr "sikk-sakk" mellom åpningen,
og ikke bare syr igjen som på ei "kjøttrulle" ;D

Fest tråden godt på innsiden av hjertet før og etter du syr igjen.

Du er FERDIG!!!

Slik ble mitt hjerte,
hvordan ble ditt?

Om noen prøver seg på denne guiden,
blir jeg kjempeglad om jeg får se hvordan hjertene deres ble :)

© Linnie's Interiør & Oppussing

Klem

Vinn Fiducia

Herlige Jorid med bloggen
Noe På Hjertet
har i disse dager en giveaway gående
der du kan vinne Fiducia vasen fra Kähler Design.

Trykk på bildet for å komme inn på giveawayen på
Noe På Hjertet, så kan du delta du også :)

Trekningen er 1. Desember.

Noen som har tips? + litt søndagsbabbel =)

Tok bilder av mine nydelige Tres Chic Tulipaner i dag =)
Denne type Tulipaner heter faktisk så... =)

I kveld fikk vi besøk av mamma, pappa og min kjære bror :)

Vi spiste hjemmelaget pizza sammen, og koste oss =)

***

Så til det jeg trenger litt tips til =)

Når vi får kjøpt inn maling osv til å pusse opp TV-seksjonen,
så får vi forhåpentligvis satt i gang fornyingen av den ;)

Det jeg imidlertid lurer på
er om det finnes noen slags topcoat/blank lakk vi kan ha oppå
de flatene som blir mest slitt - som IKKE gir gulskjær?

Det er ikke så kjekt å male hvitt, og skulle lakke oppå bruksflatene
for så å oppdage at det blir gulskjær i det liksom... =)

Så om noen har tips, så mottas de med takk :D

Kommer selvfølgelig til å bruke oljebasert maling når vi setter i gang,
synes ikke det er så fint med vannbasert på møbler,
og av erfaring (med trappegrinda blandt annet), så sitter det IKKE
på bruksgjenstander, noe møbler i stor grad faktisk er :)

Derfor oljebasert =)

Så, anyone, dette med "topp"lakk som er blank og ikke gulner? =)

Håper alle har hatt en fin søndag, ei fin helg i det hele tatt,
og så ønsker jeg alle ei kjempefin ny uke =)

Siste hele uka før adventen setter inn ;)

Klem