så håper jeg at jeg ikke har bommet så alt for mye, hihi ;)
(Bildet er kun satt inn fordi jeg vil ha et bilde i hvert blogg-innlegg, og hører ikke til utfordringen)
1 – Hvor lenge har du blogget?
Oi... Jeg begynte vel såvidt i det små å blogge i 2007, men glemte hele tiden av å oppdatere, så det ble ikke så mye av det... Så har jeg vært av og på blogger i årene som fulgte, med forskjellige blogger, til jeg åpnet denne bloggen i Januar 2010.
26. Januar 2011 er det 1 år siden jeg skrev det første blogginnlegget på denne bloggen,
og jeg føler at jeg har funnet mitt sted i blogglandia, ved å ha en interiør og oppussingsblogg, der jeg også skriver litt om hverdagsliv og andre ting. Jeg har ikke funnet en bloggsjanger jeg har følt meg hjemme i, før jeg ble interiørblogger, selv om det kan ta litt tid mellom hvert interiør-innlegg, og store oppussingsprosjekter, hehe ;)
2 – Hvor mange blogger leser du regelmessig?
Vanskelig å gi noe tall på det, men jeg er som regel innom de bloggene som er på listene i høyre marg, når jeg ser de er oppdaterte. Siden jeg har så mye på tapetet for tiden, og ei god stund fremover, blir det ikke alltid tid til å legge igjen kommentarer hos alle jeg er innom. Jeg håper dette bedrer seg snart, men familie og studier har en forkjørsrett :) Er egentlig glad bare jeg får tid å oppdatere min egen blogg :)
3 – Av de bloggene du leser, hvor mange er dagboksblogger og hvor mange er emneblogger?
De fleste bloggene jeg leser pr. dags dato, er nok emneblogger, altså interiørblogger. Men jeg er fast leser av noen blogger som mer kommer inn under kategorien dagboks-blogger :)
4 – Synes folk som kjenner deg, at du er deg selv i bloggen din?
Jeg tror det, men samtidig så vil de nok se at jeg holder en del ting tilbake, da jeg ikke forteller ALT i bloggen... Samtidig så kan det være at de som ikke kjenner meg så veldig godt, kanskje får se sider av meg de ikke visste jeg hadde...? Som interesser, interiørstil osv :)
5 – Har du funnet en fungerende grense for hvor privat du vil være i din blogg, eller tøyes den grensen hele tiden?
Jeg tror nok jeg har funnet en grense, jeg føler det iallefall slik. Det finnes en grense mellom hva som er greit, og hva som ikke er greit å blogge åpent om, og jeg føler selv at jeg har en grense som er akseptabel for meg. Kanskje endres grensen etterhvert, jeg vet ikke, men jeg føler ikke jeg tøyer grensene rundt dette noe særlig, slik det er nå :)
6 – I hvor stor grad blogger du for å få en bekreftelse, tror du?
Jeg blogger ikke for å få noen form for bekreftelse. Jeg blogger fordi jeg har lyst.
Startet bloggen for å "loggføre" oppussingsprosjektene vi har hatt i huset her, siden vi kjøpte det i 2007, og så har det bare ballet på seg egentlig.
Nå blogger jeg vel så mye om små interiørdetaljer, nye ting til huset, litt om hverdagen vår og sånne ting, men at jeg blogger for å få en bekreftelse? Nei. Hva i alle dager skulle vel bloggen gi meg bekreftelse på? Trenger jeg bekreftelse på noe, så får jeg det i det virkelige liv,
jeg tror ikke at noe på internett eller i blogglandia, kan gi meg noen bekreftelser av noe vesentlig slag iallefall ;)
7 – Har du truffet folk in real etter å ha fått kontakt med dem via bloggen?
Nei, det har jeg til gode foreløpig, men der er noen jeg godt kunne tenkt meg å treffe, sånn etterhvert :) Om det blir, det får tiden vise. Jeg har imidlertid opplevd å få mer kontakt utover blogg-kommentarer og sånt, som kontakt på e-mail og sånt, og det er veldig koselig :)
8 – Tror du at det kan være skadelig for noen å blogge?
Ja, jeg tror nok det kan være skadelig å blogge for noen. Det kommer kanskje litt an på hva man blogger om, hvor sårbare man er, og tilbakemeldingene man får. Noen bloggere blir jo regelrett mobbet av folk som legger igjen stygge og sårende kommentarer under navnet "anonym". Noen klarer fint å overse dette, og ikke bry seg, mens andre igjen lar det gå mer innpå seg, og til slutt kan hele bloggen føles som en byrde.
Dette har jeg dessverre sett en del av, etter jeg begynte å blogge, og jeg synes det er forferdelig synd at det skal være sånn. Min teori er imidlertid at de som "MÅ" legge igjen kommentarer for å bevisst såre eller være jævlige mot andre bloggere, særlig under "anonym", selv har så store problemer, at de føler de må tråkke på noen, for å føle seg bedre selv. Men til syvende og sist tror jeg ikke at sånne folk føler seg særlig bedre, og dette kan igjen bli en ond sirkel, har de først begynt, er det kanskje vanskelig å stoppe...? Noen liker kanskje å gi andre ekle følelser? Jeg vet ikke...
Jeg tror også at det kan være skadelig å blogge for folk som ikke helt har en grense på HVA de blogger om. Kanskje spesielt barn som blogger, jeg vet ikke... Noen blir så private at det er direkte skadelig eller farlig for dem...
Når DET er sagt, vil jeg bare påpeke at jeg har STOR respekt for de som starter blogger om vanskelige perioder i livene sine, der de gir av seg selv og det som skjer i livene deres, på godt og vondt. For mange bruker bloggen sin som terapi.
Det være seg bloggere som skriver om sin kamp mot kreften, om traumatiske opplevelser i livene sine, om seksuelle overgrep, om kampen for å bli frisk av andre sykdommer enn kreft, osv. Det skal mot til, for å være så åpen, for å blogge om disse tøffe temaene, og all ære til de som gjør det, og føler at de får bearbeidet ting gjennom dette.
Mange blogger også om slike vanskelige ting, for å vise andre i samme situasjon, at det er flere der ute, at man ikke nødvendigvis er alene, og kanskje for å gi andre et håp, at det er mulig å komme seg gjennom tunge tider.
9 – Hvordan ser blogglandias ulemper ut, for deg?
Ulemper ved blogglandia? Vel.. Ulempene er vel kanskje ikke større, for meg, enn at jeg av og til blir sittende litt for lenge utover kveldene for å lese blogger jeg følger, hehe :) Det er sikkert mange ulemper, men jeg føler iallefall at jeg har det ganske greit i blogglandia slik ting er nå :) Jeg har lyst å oppdatere bloggen oftere enn jeg gjør/enn jeg har tid til, og jeg har lyst å ta fatt på oppussingsprosjekter som venter på meg, og disse vil jeg naturligvis blogge om, når den tid kommer, men de som følger bloggen min, vet at jeg studerer, at jeg har familie (som mange andre bloggere) og andre ting som kommer FØR bloggen, og de som likevel følger meg - liker forhåpentligvis bloggen min for det den er...? :)
10 – Tror du at du fortsatt blogger om to år?
Jeg aner ikke :) Om to år er jeg (forhåpentligvis) lærling, og det spørs vel hvor mye tid jeg har til overs til blogging :) Jeg håper jo jeg blogger om to år, for det er en fin måte å dokumentere det vi gjør med huset, som oppussing og sånt, og så er det jo litt artig å gå tilbake i bloggen og lese om ting man har gjort og opplevd :) Så, time will show :)
Er egentlig litt imponert over at jeg har blogget jevnt og trutt i ett års tid, og det sier jo egentlig bare at jeg endelig har funnet min plass i bloggenes verden :)
Tidligere var det mest en type dagboksblogger jeg skreiv, men siden det var vanskelig å blogge om hverdagsliv og familie, uten å bli FOR privat, så ble det dårlig med oppdateringer, fordi jeg ville rett og slett ikke utlevere meg selv eller mine FOR mye.
I denne bloggen har jeg et emne å forholde meg til, jeg kan skrive om HVA jeg vil, føler jeg, og ikke blir jeg FOR privat heller :)
DET føles greit :)
Samtidig legger jeg ikke ut så mange bilder av ungene mine her, da jeg synes det er litt skummelt å overøse åpne blogger med bilder av det kjæreste jeg har i livet mitt. Ett og annet bilde blir det vel, men ikke så mange.
Jeg dømmer likevel ingen som legger mange bilder av ungene sine ut på bloggene sine, for enhver blogger må gjøre det som føles rett for DEN, uten at noen har noe som helst med det. :)
Jeg vil gi utfordringen videre til:
Så koseligt att läsa Dina svar :)
SvarSlettKram