God torsdags morgen :)
Foto: Linnie's interiør og oppussing
Jeg savner å titte opp mot himmelen, og se dette synet her.
Grønt, friskt løv mot knallblå himmel og små, koselige, hvite skyer...
Jeg pleier ta slike typer bilder jeg.
Elsker å fotografere, og iblandt tar jeg kamera med ut og knipser absolutt alt jeg kommer over, alt jeg ser på en måte.
Jeg kommer i et modus hvor jeg syns alt er vakkert liksom. :)
Er veldig glad i naturen, spesielt langs kysten.
Jeg er jo oppvokst med havet nedenfor stuevinduene, og det å bo i et nabolag, der man ikke har glimt til et lite vann engang, det er litt stusselig.
Da er bilder godt å ha ;)
Foto: Linnie's interiør og oppussing
I går fikk jeg endelig pussa sparkelet og grunnet skuffefrontene.
Tror dette blir kjempelekkert :)
Har heftegrunn på, selv om det nok hadde gått fint å bare begynt å male rett på, med den oljebaserte malinga jeg skal bruke.
Den er jo ikke lakket så :)
Så er det bare å få gått over selve kommoden med sparkel og slikt, sånn at jeg kommer meg i gang med den også.
Det som hefter meg er at min bedre halvdel har klart å lagre diverse greier inne på rommet jeg jobber på, som en tv osv.
Ikke så gøy å få støv på slikt no.
Satser på at han er tidlig hjemme i dag, og kan hjelpe meg å bære tingene ned til sokkelen :)
Foto: Linnie's interiør og oppussing
Dette er ei av de to minste skuffene, synes kantene på skuffene er så fine.
Denne kommoden vil gjøre seg i ei hvitfarge ja.
Kommer tilbake til farga når jeg får starta med den.
Håper bare jeg blir fornøyd ;)
Foto: Linnie's interiør og oppussing
Har hatt litt ekstra kos på mårran her i dag.
Torsdager er skolefri for 2.klassen, så hver torsdag er eldstemor hjemme.
Da kan det være greit å gjøre noe litt "ekstra" ut av dagene, for hun kjeder seg fort...
Vi har spist hver vår kvikk-lunsj.
Ikke det sunneste vi kunne gjort, men dog...
En gang i blandt er det lov å skeie ut, so DA so ;)
Mens jentene ser på supersnuserne på disney, koser jeg meg med bolig pluss, som jeg kjøpte i går kveld, etter å ha vært på kino.
Foto: Lånt fra teaser-trailer.com
Kino ja.
Mona C. foreslo i går at jeg kunne anmelde filmen for dere :) Så jeg skal gjøre et lite forsøk ;)
Bare for å ha det HELT på det rene her:
Jeg har venner som er homofile, og respekterer dem fullt ut for det.
Så det jeg skriver her, er ikke skrevet i den mening at jeg skal støte noen,
for det er det siste jeg vil :)
Så...
Filmen var igrunn meget spesiell.
Den var litt "too much" for meg på enkelte områder.
Var litt for mye intimitet innimellom, på en måte som var litt satt på spissen i en slik film.
Synes JEG...
Tror man egentlig må være ganske så åpen og aksepterende ovenfor alle i samfunnet, for ikke å forlate kinosalen etter de første 15 minuttene.
Den var ikke bra, den var ikke dårlig, men jeg vil si den antakelig er for spesielt interesserte.
Jeg rakk å bli trist et lite øyeblikk, mot slutten av filmen, før jeg skjønte tegninga og AHA!
Hehe :)
Filmen ble i det hele tatt reddet av at Jim Carrey hadde hovedrollen.
INGEN kan spille en rolle slik som ham.
Han lever seg seriøst inn i enhver rolle han får, og gjør det maksimale og beste ut av den.
DET skal han ha!
Jeg har sett filmer som har vært mye dårligere enn denne.
Men jeg har sett mange flere filmer som er bedre.
Når det er sagt, jeg angrer ikke på at jeg så den,
og jeg hadde nok sett den igjen, dersom noen venner hadde spurt om vi skulle se den.
Det er derimot ikke en film jeg nødvendigvis kommer til å kjøpe når den
kommer ut på DVD, og jeg tror heller ikke jeg kommer til å
se den igjen på helt eget initiativ.
Den var bare litt too much, snål, spesiell.
Igrunn en skikkelig ræva film, hehe :)
Men joda, der var noen steder jeg faktisk lo ;)
Likevel vil jeg si at jeg fortsatt setter Bruce Allmighty blandt toppene av alle Jim Carrey's filmer.
Den ler jeg like godt av hver eneste gang ;)
I Love You Philip Morris, som vi så i går, havner nok på bunnen.
Ellers har jeg noen tanker rundt meg selv og bloggverdenen.
Jeg føler at jeg ikke mestrer denne kommenteringa hos andre.
Ofte lar jeg vær å kommentere, pga jeg føler det jeg skriver, blir for dumt.
I går klarte jeg til og med å prestere å forsøke å redigere en kommentar jeg la inn hos noen, siden jeg bomma på noen tall, det endte med at jeg sletta kommentaren min *superflau*
Så da erfarte jeg at dette gikk visst ikke så bra. Hehe :)
Flaks for meg er at jeg som regel tar kopi av ALT jeg skriver, før jeg poster det - på nettet.
Lært den harde måten slik sett ;)
Det ER jo så kjedelig når man skriver en hel masse, trykker post/send, og får feilmelding.
Argh!
Har det med å skrive meg totalt bort jeg da.
Ofte blir mine kommentarer så utrolig lange, at jeg skjemmes etter dem er posta.
Det er bare det at når noen skriver blogginnlegg, som får meg til å reflektere over noe, eller som engasjerer meg, så skriver jeg automatisk mye, fordi jeg som sagt blir engasjert, og får plutselig så mye på hjertet.
Det har hendt jeg har skrevet lange kommentarer, for så å slette når jeg har vært ferdig å skrive, og skrive en kort en isteden.
Flere som har det slik?
Vil jo ikke ødelegge innleggene til folk med mine kommentar-skriverier...
Det er jo ikke så interessant det jeg skriver i kommentarfeltet liksom.
Jeg har også en humor, som jeg bevisst holder en del tilbake på når jeg blogger.
Men burde jeg egentlig gjøre det?
Skal en blogger være sånn eller sånn?
Blir det ikke kjedelig hvis alle er så "ordentlige" og slik og sånn og sådan?
Hvem rydder vel ikke litt ekstra når man knipser bilder man har til hensikt å bruke i bloggen sin? ;)
Det samme med at jeg har laget en del ting, jeg har lyst å vise frem på bloggen,
men så lar jeg være.
Vet dere hvorfor?
Jeg kom over en diskusjon på NIB for noen uker siden, der det ble skikkelig diskutert rundt temaet copycats.
Jeg må innrømme det skremte meg.
ER det virkelig slik i bloggeverdenen at man forventer at ALLE er unike?
Tror man virkelig at man er den første som har tenkt på akkurat DEN løsningen, og DEN måten å lage ting på?
Med så mange bloggere, og så mange som har samme interessene, og alle disse faktorene som påvirker og inspirerer oss, kan man virkelig da forvente at ingen lager ting som ligner på en annen bloggers verk - selv om man faktisk IKKE har vært innom den bloggeren og sett dette?
Jeg er IKKE innom alle norges blogger hver eneste dag, og jeg blogger som regel før jeg drar på bloggerunde hos andre som har blogget den dagen.
Ikke har jeg oversikt over alle norske bloggere heller.
Jeg er sjelden innom NIB også, rett og slett fordi jeg ikke er medlem der, det er den eneste grunnen :)
Liker NIB jeg, men er ikke en del av det nettverket bare :)
Hva så om det noen ganger skjer at 2-3 bloggere blogger om samme tema?
Det KAN jo faktisk skje, uavhengig av hverandre.
Det jeg prøver å si er at vi er unike, samtidig som det skal godt gjøres å aldri lage noe likt, eller noe som minner om noe andre har laget osv.
Det betyr ikke nødvendigvis at man er en copycat.
Jeg må forøvrig si meg helt enig i noe som en del sa der inne.
ER man virkelig så ufattelig redd for at noen skal bli inspirert av noe man har laget,
og få lyst til å lage noe lignende selv, så ikke blogg om det.
Man er jo her for å inspirere hverandre, og å vise frem det man gjør...
Er man ikke?
Jeg ville tatt det som et stort komplement om noen likte mine idéer eller mine verk så godt at de hadde lyst til å prøve seg på dette selv også.
Håper jeg ikke støter noen med disse tankene, det er ikke meningen iallefall.
Men jeg er faktisk ei av dem som holder tilbake på å blogge om enkelte ting,
i frykt for å bli kalt copycat, noe jeg ikke er.
Jeg syr hjerter jeg også f.eks. men tør ikke legge ut bilder, for etter et par runder her inne i blogglandia, er jeg redd jeg ville fått CC-stempelet, siden jeg ser at det er flere med meg som syr hjerter, og jeg har sett flere som har brukt tilnærmet like idéer, som jeg satt og tenkte ut en sen kveld helt av meg selv.
Det hadde ikke vært så veldig gøy :)
Derfor: det skal godt gjøres at ikke flere får samme idéene, uten å ha sett det hos en annen blogger først ;)
Ønsker dere forøvrig en koselig torsdag :)
I morgen ettermiddag er det atter helg igjen :D
Klemmer fra
