31. Desember - Nyttårsaften :)

Bare innom for å ønske dere alle et

GODT NYTT ÅR!!! =) =) =)

Tusen takk for alle koselige hilsninger
og juleønsker i det siste :)

Tiden har ikke strukket til,
som dere sikkert har skjønt ;)
Og jeg har rett og slett latt pc'n ligge urørt i dagesvis :)

Kommer sterkere tilbake i det nye året!

Ha en riktig fin siste kveld i 2010,
feir med måte - forsiktig med fyrverkeri og stjerneskudd,
og til lykke med 2011 :)

Skulle gjerne vært innom dere alle,
men rekker det dessverre ikke nå.

Jule og nyttårsklemmer fra

20. Desember

Nå er det noen dager siden sist jeg blogget...

Men nå kan jeg iallefall vise dere den første furukongle-nissejenta på
ispinne-ski som jeg har lagd - siden jeg var lita :)

Har susa rundt både hit og dit i byen, for å få
tak i alt jeg trengte til å lage slike,
og jeg har kongler fra Nille,
vattkuler og piperensere fra Panduro (BIG i byen som fører det her),
kjøpte en pakke med lukt/smakfrie runde tannpirkere på
hobbybutikken - der kjøpte jeg også en pose hvit ull som skal
fungere som hår - slik som på nissejenta,
eller skjegg på herre-nisser ;)

Ispinner har jeg samlet noen mndr på + at jeg fikk et lass hjemmefra,
siden jeg har sagt fra at jeg trengte det.
Så da de avtinte fryseboksene, ble gamle ispinner smeltet i ei bøtte med varmt vann,
og ispinnene tatt vare på.

Jeg har verdens beste mamma, ja, ingen tvil om det :D

Trinsene (heter det det?) har jeg tegnet opp med tusj på baksiden
av frokostblandings-kartong, klipt ut, og stukket tannpirkerne gjennom.

Limpistol for 29,90 og ekstra sett med limstaver for 14,90 - kjøpt på europris,
kommer også godt med.

Har en ordentlig en (større) et sted, men jeg gadd ikke leite *rødme*

Kjøpte også en 2-pak med sprittusjer - rød og svart, på europris.

Ja, glemte å nevne at jeg kjøpte strikkastrømpe på metervis på
hobbybutikken i byen, til bruk som nisseluer :)

Klipper bare opp i passe lengde og knytter tråd på ene enden,
slik at det danner seg en dusk.

Så ruller man den litt opp i kanten,
slik at den ikke rakner.

Har flere planer, og blogger nok om dem etterhvert
som de ser dagens lys :)

Denne skal stå modell, mens jeg har juleverksted sammen med
jentene mine :)

Ellers fikk jeg omsider levert den største innleveringsoppgaven
jeg kommer til å ha i hele studietiden - på fredag.

Enda ikke begynt å rette på den, ser jeg,
så spørs vel om jeg får vurdering på den før jul.

Håååper, men spørs...

Nett-veilederen min går ut i juleferie 22. Desember,
og siden han ikke er begynt å rette den enda, så blir det vel
ikke før over nyttår.

Er så spent at jeg har sommerfugler i magen,
det ble 22 A4-sider med pc-skrift, så han har nå litt å gå gjennom, hihi ;)

Jeg hadde noen forferdelige døgn mens jeg holdt på med den,
plagdes lenge med enkelte temaer, og kjørte meg fast gang på gang på gang på gang!!!

Sta som jeg er, så nekta jeg å gi meg - man kan jo ikke det, om man vil ha en utdannelse,
så det var bare å fortsette å beskrive helt ned på ion-nivå.
Menmen, håper all den harde jobbinga var verdt det :)

3-4 døgn i strekk, forrige uke, hadde jeg tilnærmet null søvn,
jeg satt med oppgava i hvert ledige minutt,
drakk bøttevis av kaffe (ikke svart, for det takler jeg ikke) - med forskjellige smaker.
Jeg har en sånn øyenmaske med gel inni, som til enhver tid ligger i kjøleskapet for å holde seg
kald, og den var flittig i bruk - på panna, for å kjøle ned hodet slik at jeg
kunne holde ut lenger mellom hver gang jeg måtte innse at jeg burde ta
hodepinetabletter.

Er ikke glad i å ta tabletter, men må man så må man...

Anyway, jeg kom i mål til slutt,
og håååper det holder til en grei karakter, er VELDIG spent...

Nothing's gonna stop me now!

Fanker'n heller altså, jeg har drømt om dette yrket i over 19 år nå,
jeg har bestemt meg for at det er nå eller aldri,
dette er siste sjangsen jeg gir meg selv,
og jeg SKAL i mål!!!

Den TV-seksjonen ble det rett og slett ikke tid til å pusse opp før jul...
Kjempekjipt, synes jeg, menmen...

Da har man noe å gjøre på nyåret også :)

Kjenner jeg har sååååå lyst å pusse opp møbler osv,
men må prioritere innleveringer, teori og prøver etter at
mann og barn har fått sin del av oppmerksomheten :)

Har da gjort noe interiørmessig da, hehe...
Har sydd en haug med hjerter i ledige stunder.

Er langt ifra i mål med julegavene,
huset ser ut som et mildt anfall av sodoma,
men sjakkruter, pepperkaker og kakemenn er i boks - bokstavelig talt.

Kransekakestengene har jeg styra med å skulle lage siden søndag,
men enda er de ikke i boks...

Men i morgon, i morgon - men ikkje i dag... ;-P

Var det ikke sånn?

Ellers kom en trist beskjed i dag...
Jeg vil ikke utdype den så mye, men kan si det sånn at
jeg virkelig håper kreftforskninga skyter fart...

De som kan, og vil - støtt kreftforeninga...

Vi har visst lenge hvordan det lå an,
men i dag kom altså beskjeden vi fryktet.
Kreften har seiret nok en gang, bare 4 dager før jul...

Mine tanker er hos familien som sitter igjen...
Dette er så grusomt urettferdig...

For oss som bryr oss om dem,
er det selvfølgelig tungt, men vi er nødt å la hverdagen
gå sin gang... Men tankene er mange...

Jeg var hos frisøren i dag,
ga frisøren frie tøyler totalt, og ble helt forandret.

Aldri noensinne vært slik på håret før...

Skulle gjerne vist dere bilder,
men siden øynene mine er røde og såre etter tårer i dag,
så får jeg heller se om jeg kan få det til en annen dag :)

Forresten har mannen gjort en god del med Elvis, bilen min.

Han har skiftet motorramme på ham,
og så har han fiksa på en støtfanger (front), slik at den
kan brukes på min sin Elvis.

Får også nytt panser, ny forskjerm - vet ikke om begge må byttes,
og så må ene speilet skiftes også, det har fått seg en trøkk...

Får også krom-grill på Elvis, det blir RART, for jeg er vant til at han er plain,
Elvisen min... Menmen...

Så lenge alt går greit, og den ikke er skadet på langs bakover - for å si det enkelt,
så skal jeg være glad...

Finner imidlertid ikke ut om den har fått en trøkk der også,
før vi har hatt ham inne på 4-hjuls kontroll...

Har 2 donorbiler til Elvis,
en er rød - den bruker vi motorramma på,
og en er mørk blå metallic, tar panser, skjerm(er) og støtfanger foran og bak
fra den. Ville sett måtelig teit ut med rødt på min svart metallic Elvis *hihi*

Får kjøre med noen mørkeblå biter på ham, til sommer'n, så får man lakkere over
da, mannen har jo lakksprøyte så... vi får se :)

Jeg håper bare dette går bra,
er jo rimelig strøken ellers, bilen, så ville vært forferdelig synd å måtte skrote den :(

Når det er sagt, så er det dukket opp en ulyd i motoren på mannen sin bil,
så nå er det den igjen... Jeg fatter det ikke!

Jeg sier det bare, kryss fingrene for at 2011 blir et godt år,
på alle vis...

Dette her året har virkelig gått av laget altså...

I morgen er siste skoledag for 3-klassingen vår før jul,
halv dag, så hun bør være hjemme før 12:00 tenker jeg :)

Virkelig klar for en liten ferie nå ja, vært mye hardkjør siste månedene,
med både skole og ballett :)

Minstemor er helt i hundre hver morgen nå, hun,
spent på om nissen har vært med ny pakke på kalenderen mens hun sov, må vite ;)

Her henger jeg ikke alle pakkene på kalenderene med en gang,
da det er veeeldig vanskelig å iiikke åpne flere enn 1 pakke pr dag ;)

Men etterhvert, i årene fremover, satser jeg på å få hengt alle på, på en gang,
for jeg begynner å bli litt lei av å snike rundt med disse kalenderpakkene om natta,
som en annen nisse, hihi ;)

Men er jo stas også da :)

Artigste av alt er jo at de er sååå glade for ALT de får,
tingen er jo det at der er en liten pakke hver dag, og da er lykken gjort.

Får de f.eks. like sokker en dag, så er det kjempestas,
da skal de ha dem på seg samtidig og greier ;)

Ja, jeg gir sokker også i kalendergaver, og fnyser til dem som mener det er kjedelig,
for MINE unger setter pris på det og blir GLADE for det ;)

So da so! ;D

Nei, får vel poste dette innlegget,
og finne verdens beste armkrok i senga :)

Om et par timer er mannen reist på jobb,
får neppe sove før han drar,
og sliter med å sovne etterpå, men håper å få litt søvn før
jeg må opp kl. 06:00 :)

I dag ble pepperkakehuset ferdigpynta,
jentene gjorde mesteparten av jobben ;)

Flinke jentene mine :)

Jeg savner blogglandia, og savner dere gode snille leserne mine,
men bloggen har fått sistepri den siste tiden altså... :(

Er innom dere av og til, og skriver innimellom,
men leser oftere enn jeg skriver - men jeg ER der :)

Forresten nådd to av mine bloggmål for 2010 :)

200 innlegg, og 6000 besøkende før jul ;)

Snart 7000 jo, helt vilt! :D

Så det kan jeg jo ikke si meg misfornøyd med? :)

Jeg er stolt og glad,
og jeg gleder meg til å ta fatt på et nytt år,
der jeg forhåpentligvis vil få pusset opp litt flere møbler,
og kanskje til og med vaskerommet... *blunke-blunke* ;)

Juleklemmer fra

Julens Historie...

Vel...

De aller fleste rundt om i Norges land,
feirer vel jul? :)

Jeg fikk lyst til å lage et blogg-innlegg,
som omhandler litt av julens historie...
Mye for min egen del, men kanskje noen andre også synes det
kan være interessant :)

Teksten i dette innlegget er nesten utelukkende hentet fra
wikipedia.org

Bildene, foruten bilder med min sign, er hentet fra ei gammel
mappe jeg har på en extern harddisk, hvor jeg har
samlet diverse bilder jeg har
googlet gjennom årene, samt mottatt på mail og lignende :)

Jul (av norr. jól eller jólablót, engelsk også yuletide)
er navnet på den opprinnelig, hedenske feiringen av midtvinterdagen
i norden.

Senere ble det også en feiring av den kristne høytiden til
minne om Jesu Kristi fødsel.

Den kristne juledag er 25. desember.
Når Den gresk-ortodokse kirke feirer jul den 6. januar, er det ikke fordi de regner at Jesus ble født en annen dato, men fordi de fremdeles går etter den julianske kalender som har hatt flere skuddår enn i vår gregorianske og derfor ligger 13 datoer bak vår.

Etter at vi sløyfer skuddårsdagen i år 2100 øker forskjellen, og den gresk ortodokse jul vil da falle på 7. januar. I Norge er høydepunktet for julefeiringen lagt til julaften, det vil si kvelden 24. desember, som tradisjonelt blir markert med familieselskap, og for enkelte også kirkegang.

I storparten av Europa har feiringa fått et kristent namn: På engelsk brukes navnet Christmas eller «kristmesse», tysk Weihnachten eller «vienatt», fransk Noêl fødsel, men i Skandinavia har høytiden fått beholde sitt gamle germanske navn Jul, engelsk har bevart Yuletide som en arkaisk form.

I Nord-Europa, der vinteren kan være streng, er det mengden av vinterfôr som avgjør hvor stor buskapen kan være. På seinhøsten er det nødvendig å redusere flokken til et antall som man kan fø over vinteren. Som avslutning på slaktingsperioden er det naturlig å ha en fest.

I Norge, der sola blir borte under horisonten eller bak høye fjell, har det vært en enkel sak å regne ut når sola snur. Allerede i jordbrukssteinalderen kan det ha vært en fest eller en rituell markering på denne tiden. Opphavet til ordet jul er uklart, men siden ordet også finnes i andre germanske språk kan det indikere at det dreier seg om en svært gammel høytid.

Jul, egentlig navnet på en måned i den gamle kalenderen, er også betegnelsen på en midtvintersfest som ble feiret omkring solverv. Ordet, som har en uklar etymologi, men kan muligens være et ord for "feiring", finnes i de nordiske språkene og i andre germanske språk. Dette kan indikere at det dreier seg om svært gammel høytid.

Kildeopplysninger når det gjelder den førkristne julefeiringen, er svært sparsommelige. Den eldste sikre opplysning har vi i en strofe av Haraldskvedet som ble diktet av skalden Torbjørn Hornklove til Harald Hårfagre. Det er vanlig å regne at kvadet er fra omkring 900.

Úti vill jól drekka,
Ef skal einn ráða,
Fylkir enn framlyndi
Ok Freys leik heyja;

(Ute (på sjøen) vil (kongen) drikke jul
om han får råde selv
den framlynte fyrsten
og leike Frøys leik (kamp)

En sentral del av feiringen var juleølet, som ble brygget for god årsvekst, framgang og hell. Etter at kristendommen ble innført, fikk også julefeiringen et kristnet preg, men i motsetning til mange andre europeiske land, beholdt festen beholde sitt gamle navn og øldrikkingen var fremdeles et sentralt element. I den eldste Gulatingslova I, 6 er det sågar et påbud om å brygge øl og signe det til Krist og jomfru Maria til godt år og fred. Tidligere forskere ville gjerne sette en klar merkelapp på den gamle julefeiringen.

Den rituelle øldrikkingen for godt år og fred tyder på at det kan ha vært en fruktbarhetsfest. Den danske forskeren Feilberg så julen som en minnefest for de døde forfedrene. Mange juleskikker har blitt forklart med at de døde skulle komme tilbake julenatta. Skikken med at julematen skulle stå på bordet julenatta og huslyden skulle ligge i julehalmen på golvet, ble begrunnet med at de døde skulle ligge i sengene og spise av maten om natten.

Den mørke juletida var også en tid for spøkelser og gjengangere. Oskoreia, en skare av gjengangere og overnaturlige vesen var også spesielt kyttet til julenatta. Dessuten har jula også blitt oppfattet som en lysfest ved solvervstid.

Den tidlige kristendommen var en påskeorientert religion og det var ingen interesse for Kristi fødsel. Origenes skrev at feiring av fødselsdager var en hedensk skikk. Han viste til at Bibelen skilderer to fødselsdagsfeiringer og begge feiringene inneholdt henrettelser. I første Mosebok lar farao sjefskokken sin henges. I det nye testamentet blir Johannes døperen halshugget på kong Herodes fødselsdag. Origenes minner også om at helgenene blir feiret på sin himmelske fødselsdag altså dødsdagen, og ikke på den dagen de begynner sitt liv på jorda.

På slutten av det andre århundret var likevel Jesusbarnet blitt en del av den kristne tradisjon og etter hvert oppsto det en interesse for å regne ut når dette kunne ha skjedd. Alle var enige om at både fødselen og døden må ha skjedd på spesielle datoer.

I romerriket var 25. mars regnet som vårjevndøgn og derfor også den egentlige nyttårsdagen. Denne dagen kom også til å symbolisere selve skapelsen, den dagen da Gud sa La det bli lys! Ut fra denne tankegangen argumenterte Sextus Julius Africanus for at dette var dagen for selve inkarnasjonen da guddommen ble menneske, og det var ikke ved fødselen, men ved unnfangelsen. 25. mars ble altså Maria budskapsdag da engelen Gabriel kom til henne. Enkel hoderegning kunne da plassere fødselen ni måneder senere, altså 25. desember.

Sextus var ingen innflytelsesrik skribent, men argumentasjonen hans vakte interesse og i år 336 ble 25. desember fastlagt som Kristi fødselsdag. Mangelen på belegg i Bibelen har gjort at flere grupper har forkastet julefeiringen som ubibelsk. Jehovas vitner feirer ikke jul og blant engelske puritanere var julefeiring sett på som hedensk. På tidlig 1800-tall var juledag fremdeles en vanlig arbeidsdag i Ny Englandsstatene i USA.

Bibelsk belegg er at presten Zakarias gikk inn i Det Aller Helligste på Den Store Soningsdagen (Lukas kap 1), som var noen få dager før Løvhyttefesten. Jødene har månekalender, og datoen blir ca september/oktober. Like etterpå blir hans infertile kone Elisabeth gravid. Jesus ble unnfanget i Maria ca seks måneder etterpå - hvis hun besøkte sin slektning Elisabeth rett etter unnfangelsen. Hun ble hos Elisabeth i tre måneder. Jfr Lukas 1. Fram til Johannes sin fødsel? Da blir Marias unnfangelse i mars/april, og Jesu fødsel i desember/januar.

(Slik pleier jeg ofte å pakke inn julegavene vi gir bort, gråpapir, bredt rødt julebånd og lakksegl med teksten god jul.)

De sentrale juleskikkene, juletre, julenissen og julegavene fikk sin form på 1800-tallet. Julegaver kjenner vi også fra tidligere tider, men da var det husbonden som gav mat til husmenn og fattige, og klær til tjenestefolkene. Alle skulle ha et nytt plagg til jul.

Den moderne gaveskikken utviklet seg sammen med juletreet og julenissen i det vi kaller den borgerlige familie, hvor far er den som skaffer inntektene, mor skaper et hyggelig hjem og barna går på skole, men er ikke del av et arbeidsfellesskap som i det gamle bondesamfunnet.

Julemåltidet er den skikken som har forandret seg minst. Fremdeles spiser de fleste feit mat og drikker juleøl som i førkristen tid. Lutefisken som julekveldsmåltid går tilbake til katolsk tid da man fastet før de store høytidene og ikke kunne spise kjøtt eller smør før på første juledag.

Julenissen er en fiktiv person som har blitt et internasjonalt symbol for jula, men han er satt sammen av flere tradisjoner og har hatt flere funksjoner. Han er ikke en folketrofigur, og for tidligere generasjoner har han fungert som pedagogisk fiksjonsvesen. Julenissens viktigste rolle er å dele ut julegaver til snille barn.

St.Nikolas av Myra blir ofte presentert som utgangspunkt for julenissetradisjonen, men det er ingen genetisk sammenheng, fiktive personer er avhengige av menneskelig fantasi og utvikler seg ikke regelmessig. Den tyske forskeren Karl Meisen forsøkte å rekonstruere utviklingen, men kildene er magre og sprikende.

Allerede på 1200-tallet skal en utkledd Nikolaus ha dukket opp for å gi barn gaver på 6. desember, som var hans helgendag. Men først på 1500-tallet har vi sikre opplysninger om denne gaveskikken. Skikken var klart pedagogisk. Det var de snille og lydige barna som skulle få gaver. De slemme skulle få ris. I verste fall ble det truet med at han kunne ta de slemme barna med seg. På tyske julekort fra rundt 1900 ser vi at gavebringeren har både gaver og et ris i beltet.

Protestantene ville ikke ha en obskur, katolsk helgen som gavebringer, de flyttet gaveskikken til jul, og lot andre figurer få rollen. I Tyskland kunne det være Weinachtsmann, Jesusbarnet (Kristkind), julebukken eller Krampus som delte ut både gaver og ris. I Tyskland kunne den straffende figuren kalles Knecht Rupert, i Frankrike Pere Fouettard. I Nederland var det Sinterklaas som kom ridende på en hvit hest med gavene 6. desember. Ved siden av ham kom Svartepetter (Swarte Piet) .

I New York var det tidlig på 1800-tallet et litterert selskap med bl. a. Washington Irving og Clement Moore som møttest og pleiet gamle nederlandske skikker. Det var i dette selskapet at Irving tok fram Santa Claus. I en humoristisk New York-historie skildret han Santa Claus som en forfyllet nederlandsk sjømann.

I 1823 skrev Clement Moore diktet «The Night before Christmas» der han for første gang skildrer Santa som kommer med gaver gjennom lufta, med reinsdyr foran sleden. Diktet ble raskt populært og i denne formen er Santa Claus så fjern fra den katolske helgenen, at han kan brukes av alle som feirer jul.


Figuren ble visuelt utformet på 1800-tallet av avistegneren Thomas Nast og på 1930-tallet av Coca-Colas reklametegner Haddon Sundblom og i et par tegnefilmer fra Walt Disneys studio.

På 1830-tallet var det en gruppe danske kunstnere i Roma som begynte å bruke den gamle gårdsnissen dels som nasjonalt symbol og dels som julerekvisitt. Siden han pleide å få grøt på julekvelden, kunne han knyttes til jula. Gjennom illustrasjoner i blader og julekort kom den gamle gårdsnissen til å bli en julenisse også i Norge. Det første norske julekortet med nisse på ble trykt i 1883. I Danmark ble den grøtspisende julenissen skilt klart fra gavebringeren «Julemanden» som var inspirert av den tyske «Weinachtsmann».

På slutten av 1800-tallet kom også skikken med en utkledd gaveutdeler til Norge, men her ble de to nissetradisjonene blandet sammen. Lily Weiser-Aall opplyser at importen av tyske nissemasker til Norge startet i 1890-årene og økte på framover til første verdenskrig. Salget gikk snart like bra i byene som på landsbygda.

De eldste kildene som kan fortelle om juletrær skriver seg fra Sørvest-Tyskland og er fra begynnelsen av 1500-tallet. Fra byen Schlettstadt finnes det et dokument fra 1521 om at de måtte sette ut vakter for å passe på trærne i byskogen før jul.

Byen Freiburg har et forbud mot å hogge juletrær fra 1554, og i byen Ammerschweier ble det i 1561 bestemt at ingen borger fikk hugge mer enn ett tre, og det måtte ikke være høyere enn åtte sko. I begynnelsen tyder det på at juletrærne ble pyntet lokalene til håndverkslaug og forskjellige selskaper.

Trærne sto til helligtrekongersdagen og da fikk laugsmedlemmenes barn lov til å høste trærne. Freiburg, Schlettstadt og Ammerschweier var på denne tiden katolske byer så den tidligere teorien om at juletreet var et protestantisk påfunn stemmer ikke.

I 1642 skriver en protestantisk teolog, Johann Konrad Dannhauer fra Strassburg at folk lenge hadde vært mer opptatt med å henge dukker og sukker på et grantre, som de satte opp i hjemmet, enn av Guds ord. Det ville være mye bedre om de henledet barnas følelser på det åndelige treet Jesus Kristus. Dette er den eldste kilden som forteller om juletrær i private hjem.

På 16- og 1700-tallet spredde skikken seg fra by til by. Det var hoffene, høyere embetsmenn og andre folk som reiste mye, og var vant til å følge nye moter, som sprer skikken. Til Sverige skal juletreet ha kommet allerede på 1700-tallet. Det første juletreet i Danmark skal ha blitt pyntet i 1811. Det første vitnesbyrd om et juletre i Oslo er det fengselsdirektør Richard Petersen har fortalt om fra sin ungdom på 1820-tallet. Han sier at det var en tysk skikk som var innført av en frøken Weinschenck. Han forteller følgende fra året 1822:

Træet var stort, ved Foden af samme stod to Kjelker og paa hver Kjelke en liden ladt Metalkanon, som blev afskudt, idet vi Børn kom ind. Den Idee fandt vi ikke saa morsom, da det skvat i os, hver Gang Kanonerne blev afskudte, og det blev de i Løbet af hele Aftenen. Blant Juletræets Gaver var ogsaa en bevægelig Træslange.

Andre tidlige skildringer av norske juletre er Gustava Kiellands fortelling i sine erindringer fra Lyngdals prestegård i årene 1837 – 1854, og Jørgen Moes skildring av juletreet på Nes jernverk i et brev fra 1843. Etter hvert spredde juletreskikken seg også utover bygdene. Mange har fortalt at skikken først ble kjent gjennom juletrefestene som unge lærer arrangerte. Ut på 1900-tallet var juletre blitt vanlig i alle fall i hjem med barn.

Fra gammelt av ble det regnet at det var tolv juledager. Helligtrekongersdag (den 6. januar) skulle jula være slutt og juleølet skulle være drukket. 6. Januar er egentlig tolvte juledag, men ble kalt Trettendedagen Gamle juledagen. Årsaken til dette var innføringen av den gregorianske kalender i år 1700. Da ble tolv dager fjernet i kalenderen, slik at gamle 1. juledag falt på den 6.januar.

7. januar er helgendag for den danske st. Knut Lavard som ble drept på den dagen i 1131. Når han er blitt kjent i norsk tradisjon er det nok fordi hans dag har falt sammen med trettendedagen.

Tjuendedagen ble omtalt allerede i midten på 1200-tallet som gisladag. I en runekalender fra 1328 blir dagen omtalt som atundi dagr. På noen steder ble julen jaget ut med bjerkeris. Man gikk da fra rom til rom og det ble slått med riset i hver krok og julen ble til slutt jaget ut gjennom døren. Tyvende dag jul var den absolutt siste dagen for et etterjulsgilde med de siste restene av julemat og -drikke. På Primstaven er merket med blant annet en feiekost og et drikkehorn som var snudd på hodet for denne dagen. Feiekosten var til å feie ut julen og det oppnedvendte drikkehornet viser at juleølet skulle være drukket opp.

Juletreet ble en tradisjon i Norge omtrent samtidig som Norge ble selvstendig.
Kanskje det er derfor mange bruker "lenker" med norske flagg på treet?