var det to hus - ca. 1 mil fra barndomshjemmet mitt
som vi passerte hver gang vi kjørte til og fra byen...
slitte og falleferdige -
at i mine øyne, var de intet annet enn to
spøkelseshus...
fra den tiden de nærmest var falleferdige av
å ha stått tomme og vært "avglemt" vedlikeholsmessig
i årevis...
I dag tok jeg med kameraet,
og kjørte meg en tur.
Kameraet var med av EN grunn,
og EN grunn ONLY...
Å ta bilde av spøkelseshusene,
som begge ligger et bittebittelite stykke inn
i "skogen" langs Riksvei 17...
jeg syntes var skumlest da jeg var lita ;)
Det nederste er av det andre huset.
Nå blir begge husene restaurerte,
og det skal bli spennende å følge med på utviklingen :)
Om teflonhjernen min spiller på lag med meg,
så skal jeg prøve å dokumentere fremskritt
- på utsiden, selvfølgelig, med husene...
Både for min egen del,
og kanskje for dere som leser og følger bloggen min...? =)
Nå har iallefall det
øverste huset blitt jobbet med i 2-3 år,
kanskje mer,
men morsomt når man begynner å se fremskritt ja :)
Huset på de to øverste bildene,
er liksom "hovedspøkelseshuset" *ler*
Er det ikke rart hvordan slike ting
fra barndommen,
som kanskje var både skumle og spennende
på en gang,
fester seg til oss og blir værende i oss,
på en måte...? :)
Jeg synes iallefall det er spennende
at husene nå er under
restaurering,
og at man kanskje etterhvert skal
få se dem velstelte og fine :)
Bare synd man ikke har noen
før-bilder :)
For husene var veeeldig forfalne,
og skumle... ;)
Håper alle har hatt
ei flott helg og en fin søndag :)
Tusen takk for alle gratulasjonshilsner
på bryllupsdagsinnlegget vårt :)
Det er godt å kunne se tilbake på
alle kneiker og alle positive
opplevelser,
og enda være sammen :)
Still going strong ;)
Klemmer fra
