I dag fyller bloggen min offisielt 1. år.
Jeg jobba ganske mange dager med den,
før jeg åpnet den ved å skrive mitt første blogginnlegg (på denne bloggen)
som du kan lese HER.
Jeg husker jeg var veldig usikker på
om jeg skulle begynne litt forsiktig, med flere innlegg om meg og mine
og blablabla, eller om jeg bare skulle hoppe rett utti det =)
Det ble det siste ;)
Jeg blogget om kjøkkenet vårt.
Hvordan det var da vi overtok, underveis i oppussinga,
og hvordan det ble da det var "ferdig", iallefall så ferdig som det var
til jul det året vi kjøpte og overtok huset - 2007...
Har malt mer og skifta gulv på kjøkkenet i 2010 - som jeg også har blogget om :)
Jeg var helt ny i interiør-bloggernes verden,
og forventet ingen respons den første tiden,
likevel var det litt stusselig at jeg ikke fikk noen kommentarer på mitt første
innlegg ;)
Jeg har aldri blogget for å få noen form for bekreftelse,
jeg blogger for min egen del, for å dokumentere det jeg/vi gjør med
hus og møbler + + +
Men likevel er det koselig med tilbakemeldinger i form av kommentarer :)
Det er faktisk en forskjell på bekreftelse og tilbakemelding :)
Spør jeg om snøen er hvit, og noen svarer at ja, det er den - så er det en bekreftelse.
Poenget her er at jeg blogger om det jeg gjør,
det jeg har lyst å blogge om - og dersom noen legger igjen en hilsen/kommentar,
synes jeg det er hyggelig :)
Det er ikke et søk etter bekreftelse, men det er koselig å se hvem som
har vært innom og lest bloggen min, og det er interessant å lese hva de evt. mener om
det jeg gjør/har gjort.
Men bekreftelse?
Nei... Jeg har jo allerede tatt valgene, gjort det jeg har gjort på MIN måte
pga det er riktig for MEG. Kanskje ser jeg i ettertid at jeg kunne gjort
enkelte ting på en annen måte, men hvem opplever vel ikke det? :)
Greit, jeg kan spørre etter råd og tips til enkelte prosjekter,
men det er å be om andres synspunkter eller å be om hjelp til å finne ut
hva/hvordan jeg skal gjøre ting, f.eks. :)
Grunnen til at jeg skriver så mye rundt akkurat dette,
er utfordringa jeg fikk i går av Majsan :)
Der var ett av spørsmålene om man blogger for å få en bekreftelse.
Jeg har tenkt mye rundt akkurat dette punktet i den utfordringa,
og altså kommet frem til det jeg nå skriver.
JEG blogger ikke for å få noen bekreftelse, om andre evt. synes jeg gjør det,
så må de gjerne føle det - men for min del er det ikke derfor jeg blogger :)
Dessuten synes jeg det passer litt med tanker om
hvorfor man blogger - når man har hatt en blogg i 1. år :)
Jeg blogger:
*Fordi jeg har lyst
*For min egen del
*For å dokumentere små og store prosjekter
*For å hente inspirasjon
*For å gi inspirasjon
*Fordi jeg alltid har hatt lyst å blogge
*Fordi jeg endelig har funnet meg til rette i interiørbloggernes verden
*Fordi det er GØY! :)
Der er mange flere grunner, men ikke bekreftelse...
Trenger jeg bekreftelse på noe, så vil jeg helst søke det
utenfor internett - i det virkelige liv, først og fremst.
Skulle jeg likevel søke bekreftelse på noe jeg blogger om,
så vil jeg søke det i et enkelt innlegg, ved å stille spørsmål ved ulike ting.
Bloggen i seg selv er ikke et søk etter bekreftelse på noe som helst :)
Noen søker kanskje bekreftelse via bloggen sin,
noen søker action,
noen søker diskusjoner...
Så lenge folk ikke søker noe voldelig/kriminelt via
sine blogger - så må alle få søke akkurat det de selv vil søke ved å blogge.
Jeg søker nettverk innen interessen rundt interiør,
jeg søker inspirasjon, morro og hyggelige tilbakemeldinger :)
Men mest av alt er bloggen min en slags "logg" over prosjekter og annet,
som jeg senere kan se tilbake i, og mimre og kanskje bruke som
oppslagsverk dersom jeg glemmer hva/hvordan det og det ble gjort :)
Det er en ærlig sak det :)
Det viktigste er å ikke dømme hverandre som bloggere.
Jeg ser meg lei på disse folkene som, hos andre, legger igjen
stygge, spydige og ekle kommentarer under navnet "Anonym"...
Jeg har enda ikke opplevd det,
og håper jo selvfølgelig at jeg slipper å oppleve noe slikt på min blogg,
men en dag kommer det kanskje slike anonyme ekle kommentarer her også.
De som ikke tør å stå frem med nick eller navn når de skal
slenge fra seg sånt no, det er DE som dømmer...
DE søker bekreftelse, bekreftelse på at de er bedre enn alle andre -
så lenge de klarer å tråkke andre ned i søla.
Akkurat DET er jeg ikke et sekund i tvil om.
Det er søken etter bekreftelse, misunnelse og usikkerhet rundt seg selv og sin
egen person - som får folk til å være vemmelige mot andre.
Usikkerhet? Ja, det er usikkerhet, for de tør jo ikke engang å
stå frem med nick/navn... Men selv et nick kan man skjule seg bak,
om man ikke har blogg... så...
Man kan komme med konstruktiv kritikk, og det er helt greit,
men å regelrett være ufin og ekkel mot andre - er IKKE greit.
Det var noen tanker rundt blogging, kommentarer osv :)
***
Vel, som sagt, i dag er det 1. år siden mitt første innlegg her på bloggen.
Jeg blogger ikke hver dag, selv om jeg har lyst. Jeg blogger når jeg har tid, og ork, og ikke minst anledning...
Siden jeg nå i flere måneder har studert, for å få ferdig utdannelsen min,
er jeg dessverre ikke den mest aktive på kommentar-fronten,
men jeg PRØVER :)
Jeg er ofte innom og leser, selv om jeg ikke
alltid legger igjen en kommentar.
Det er ikke så morro, for jeg vet bare selv hvor stor pris
jeg setter på alle kommentarer jeg får.
Det er hyggelig å se hvem som leser innleggene man skriver,
men jeg tror nok ingen har like mange kommentarer
på bloggen sin, som de har besøkende :)
Jeg har nådd over 8000 besøkende på 1 år :)
Det synes jeg ikke er ille :)
Kommentarene ligger kanskje på 100, men jeg tror nok de er
langt færre enn som så :)
Likevel blogger jeg, for min egen del, for å kanskje inspirere andre,
for å hente inspirasjon, for å være en del av et nettverk der
vi er flere med samme interesse, for å loggføre stort og smått,
og fordi det er koselig og GØY! :)
Så får vi se da, om bloggen overlever 1 år til.
Om den er den samme om 1 år, om den endrer seg i løpet av 2011,
eller om noe skulle skje - slik at den rett og slett blir lagt ned...
Hvem vet?
Jeg håper iallefall at bloggen kan "leve" i mange år fremover,
for slik det har vært å blogge dette året, har jeg aldri opplevd før - som blogger.
Denne gangen føler jeg at jeg har funnet en bloggsjanger jeg trives i,
jeg har fått kontakt med mange koselige bloggdamer,
og jeg har over 200 besøkende så og si hver uke.
Jeg synes ikke det er ille :)
Jeg har tenkt på å feire 1. års-dagen på en måte,
men vet ikke enda om jeg får det til.
Vi får se :)
Jeg har ingen stor blogg med sponsorer eller noenting,
jeg studerer = pengene overfaller meg ikke akkurat ;)
Men, vi får se... :)
Takk til alle som har fulgt meg så langt,
det synes jeg er kjempekoselig :)
Og... dersom noen nye har lyst å følge meg etterhvert,
er dere hjertelig velkomne :)
Legg gjerne igjen en hilsen etter dere har vært innom,
så kan jo jeg besøke dere også :)
Nå gjenstår det bare å ønske dere en riktig fin dag :)
Selv skal jeg hive meg rundt med ei innleveringsoppgave, hehe...
Sukk hjerte, men brist ikke ;)
Blir godt å få den oppgava ferdig - og levert ;)
Mange klemmer fra
