entotre


firefem

Annonse

torsdag 30. juni 2011

...FOR ei uke...


Photobucket
Bildet er tatt ved Saltstraumen...

Søndag kveld, 26. Juni, gikk "alarmen"...

Eldstejenta vår hadde hanglet noen dager,
og både vi og andre så at hun slett ikke var seg selv...
Null matlyst (og den er liten fra før), drakk svært lite væske,
sliten av å leke med andre barn etter en kort stund,
ville sove i 17-18 tiden på kveldene (normalt sett er hun helt ekstrem på å klare å holde seg våken om kveldene),
nei takk til snop på toppen av det hele, og DA var det ikke mer å lure på...

Selv om hun ikke hadde temp, snakket jeg med pappan og bare hallo, her er det
noe riv, ruskende galt med snuppa vår, vi er nødt å ta kontakt med Bodø.

Jupp, å la disse jalla-legene her i byen leke seg med henne, er IKKE aktuelt.
Fastlegen var på ferie også, dessuten kjenner han henne ikke på langt nær
så godt som teamet i Bodø og Oslo.

Så ble det flere telefonrunder.
Til bodø, til oslo, til bodø igjen - vente på opprigning fra lege osv.

Vi sa at vi ville helst komme oppover, slik at hun kunne vurderes av leger der som
kjenner henne, og siden hennes faste lege der oppe kom på jobb dagen etterpå,
var det egentlig ikkeno å lure på lenger i det store og hele.

Så, plutselig, på kvelden, var det pakking i bilen, og oppover til Bodø i full fart.
Snuppa hadde vondt, og på slutten av turen fikk hun en paracet for
å lindre smertene.
Sjekka om hun hadde temp først, og det hadde hun ikke,
pleier alltid å sjekke tempen først...

Vi ankom Zefyr pasienthotell i Bodø i 01:30-tiden natt til mandag...
Fikk tildelt et familierom, og bokstavelig talt stupte i seng...
Opp allerede 07:00, så ble ikke lang natt på noen av oss...

Mandagen kom, og da var det blodprøvetaking,
blodtrykk, undersøkelse, og flere prøver, UL av nyra osv osv...
Prøvesvarene var slett ikke bra, så her måtte alt undersøkes mye nærmere...

Ble ikke gjort stort annet den dagen,
men det var utslag på en prøve pluss på CRP, så da ble antibiotikabehandling
startet...

Tirsdagen kom, vi var veldig spente på prøvesvarene den dagen.
De var ikke noe bedre, og røntgen ble blandt annet bestilt, samt flere prøver og undersøkelser.

Onsdag var noen av prøvene på positiv retur, mens den ene prøven fortsatt hang ved,
siden den prøven er ganske viktig, så ble vi ei natt til, for å se om den kanskje snudde i løpet av
natta og kom på positiv retur til i dag.

Det gjorde den, og i dag fikk vi reise hjem igjen, etter litt styr med masse medisiner,
doseendringer, papirer osv...

Formen til snuppa er også mye bedre,
og det er tydelig at hun er i bedre form nå enn hun var for ei uke siden...

Dette er fortalt i grove trekk,
mest for min egen del - å ha noe av det skrevet ned et sted,
men jeg synes også det er litt vanskelig å skrive så veldig detaljert og
personlig rundt slikt...

Det er imidlertid ikke til å putte under en stol at uka har vært tøff...
Fortsatt mange tanker som surrer, og man klarer ikke helt å la
bekymringene slippe taket...

Vi vet at noen av prøvene ikke vil synke tilbake til tilfredsstillende nivå,
men disse gjorde et kraftig hopp pga infeksjonen, og forventes å synke noe mer.

Vi håper bare at den nye medisinen hun begynte på etter nyrebiopsien i Oslo nylig,
vil stagge utviklingen, slik at ting ikke skjer i rasende fart her...

Det er vanskelig å leve slik i perioder...
Jeg savner virkelig ei god venninne jeg kan ringe til når som helst på døgnet,
uten å føle at jeg trenger meg på eller forstyrrer/plager...
Der jeg kan lette på trykket og fortelle hvor redd og bekymra jeg er, uten å bli
kalt for sutrete f.eks...

Føles som man konstant har livet på vent, og etter utviklingen som har skjedd siden
rundt mars i år, så har man virkelig fått livet skikkelig på vent igjen.

Planlegge noe er utrolig vanskelig,
for plutselig er alt snudd på hodet, og man rusher avgårde til sykehus og behandling
med snuppa igjen...

Sommerferien er betalt og alt, men vi har ingen garanti for at vi faktisk får gjennomført den...

Håper det går fint, for jentene sin del,
for de gleder seg virkelig.

Sist vi hadde planlagt en slik tur til Danmark, var eldstemor enebarn,
men hun gleda seg enormt læll.
Problemet var bare at jeg havnet i en kraftig front-kollisjon,
og måtte gjennom noen operasjoner, og var lenket til rullestol,
med store smerter, hele sommeren...

Alltid hatt dårlig samvittighet for at den ferieturen gikk i vasken.
Jada, I KNOW, men... Can't help it...

Så håper virkelig det klaffer denne gangen =)

Snuppa er iallefall merkbart mye bedre,
og går fortsatt på behandling for infeksjonen.

Blir enda fler endringer i medikamentene fremover,
men satser på at det fungerer tilfredsstillende,
slik at snuppa vår får lov å nyte sommeren, og være frisk.

Håper hun kan holde seg frisk leeeeeeeeeenge ♥♥♥

Ble jo gjort et par innkjøp mens vi var der oppe også,
kan jo ikke overse et mini-mekka av ulike butikker.
Shoppe-allergi eller ei, jeg liker å se, men det må skje fort.
Finner jeg noe jeg liker, eller er det noe spesielt jeg ser etter, så går det også fort.
Jeg hater nemlig kø og trengsel i butikker ;)

Jeg BLIR stressa av shopping, men må gjerne innom ulike forretninger for å få
et kjapt overblikk over hva de har i hyllene ;)

Det går radig skal jeg si dere, hehe :)

KLART, shopping KAN til tider være koselig,
men da helst dersom man er "på shopping" med ei venninne,
og kan kose oss, småprate og ta en kaffe oppimellom.

Jeg er ei salg-bærte.
Slår oftest til på salg, kan faktisk gå og vente på at enkelte ting
skal komme på salg ;)

Var mye salg i Bodø, så jentene fikk noen nye klesplagg, blandt annet :)
Kjekt å ha litt nytt til ferien også :)

Velvel, jeg ser jeg skriver meg selv bort,
for å prøve å glemme bekymringene, hehe :)
Tror jeg avslutter innlegget her, og satser på å komme tilbake
med noe interiør-relatert rimelig kjapt ;)

Hadde hodet fullt av idéer til interiørrelaterte blogg-innlegg i helga som var,
men plutselig havna vi på sykehus, som sagt :)

Ting går ikke alltid som man vil eller planlegger :)

Håper dere som er innom,
har hatt ei fin uke =)

Mange klemmer fra

Photobucket

2 kommentarer:

  1. Off. Har lest litt bakover i bloggen din og ser dere har vært igjennom mange tøffe runder. Forstår godt at det er vanskelig å la noen andre enn de som virkelig kan historien til snuppa deres uttale seg om hva som er rett reaksjon/behandling...man vil jo bare ha de beste.
    Håper virkelig snuppa deres holder seg fin igjennom ferien, så dere får reist på tur. Men du skal da ikke ha dårlig samvittighet for at det ikke gikk sist..det var jo ikke noe du valgte ;)
    Vi måtte avlyse en ferie pga sykdom, og da var det ikke noe problem å få det tilbake på reiseforsikringen. Men, vil jo helst at dere skal få reist.
    Stor klem Lene

    SvarSlett
  2. huff stakkar søte du!
    Skjønne jo at æ har vært lite på bloggrunda i det siste... men tia rekk ikke alltid til dessverre..
    Får helt ondt i mæ når æ les det du skriv :(
    Skulle så gjerne vært nærmere, så du kunne kommet å letta hjerte ditt innimella, eller vært å passa jenten en kveld du trengte litt aleinatid..og ikke minst litt kjærestetid...
    Dokker har virkelig nå å kjempe mot og for, og æ kan ikke forestille mæ kor tøft dokker har det innemella engang!
    Å æ skjønne jo at den stakkars diabetesen til Tim, e ingenting imot ka nån andre stakkara, som dokker, må leve med..
    Krysse fingra og alt som kan krysses, førr at lillemor snart kan få ett godt liv uten smerta og plaga.. (visst det e mulig), og hadde æ kunna, så skulle æ gjort alt førr å gitt ho det livet ♥
    Masse klæmma til dæ og den flinke og tålmodige prinsessa ♥

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...