entotre


firefem

Annonse

onsdag 22. juni 2011

~♥~ Bon Jovi - Ullevaal 15.06.2011 ~♥~


En av mine aller største opplevelser EVER!!!


Photobucket

Har satt sammen en liiiiten fotomontasje med bare noen av de
flere hundre bildene jeg knipsa under konserten ♥

Er så stort for meg, og jeg er "redd for" bildene, så her vannmerkes dem
godt (som om det hjelper for en som virkelig VIL ha dem).

Trøster meg med at bildene er så nedskalerte på denne
montasjen at de ikke vil være av særlig interesse for noen læll ;D

Jeg har vært trofast og STOR Bon Jovi fan siden 80-tallet.
Var ikke så gammel på 80-tallet, født midt på 1983 (da Bon Jovi ble dannet),
og i det hele tatt.

Nå har jeg en storebror, min one and only når det kommer til søsken,
kun han og meg.
Han er født i 1974, og var derfor i rette alderen når Bon Jovi virkelig
slo gjennom ;)

Dette påvirket selvfølgelig hans uskyldige lillesøster
med uskyldsblå øyne, og tynt, blondt englehår med korketrekkere - altså MEG ;D

De gangene jeg ikke fikk være med inn på gutterommet for å nyte musikken,
så satt jeg utenfor døra til gutterommet,
med øret kliiistra inntil døra og hørte fantastiske låter fra Bon Jovi
strømme ut av kassettspilleren til min Big Brother ;)

Joda, det var andre grupper og artister også,
som Roxette, Def Leppard, Return, Smokie, Samantha Fox, Belinda Carlisle osv,
men Bon Jovi var nå engang Bon Jovi ;) ♥

... og Bon Jovi er FORTSATT Bon Jovi ♥

Helt siden jeg visste at Bon Jovi skulle spille i Norge i år,
altså i fjor høst fant jeg ut det, så har jeg vært dååårlig fordi jeg har hatt
sååå ufattelig lyst til å oppleve Bon Jovi live...
Always! For å si det sånn ;)

Det var imidlertid rimelig kostbart for både billetter, reise, opphold osv,
og rett før jul hadde jeg ikke mulighet til å få til å ordne dette her,
og ikke ville jeg sitte alene på konserten som et annet mehe heller ;)

Ei stund så det ut til at ting kanskje kunne ordne seg læll,
meeen så ja...
Man kan kalle det ett skritt frem, og tusen skritt tilbake...
Det gikk i grus, og jeg var skikkelig knust.

Jeg har kun opplevd Smokie live av de "store" lixom,
og siden jeg satt i rullestol etter kollisjonen akkurat da,
så ble det ikke HELT den store opplevelsen...

Ellers er det jo snakk om at joda, jeg HAR tross alt opplevd RETURN og Stage Dolls,
men de er norske, og ja... De er ikke Bon Jovi ;)

Så kommer alle disse trønderrockerne osv, men ja =P

Uansett...

Etter nederlaget var jeg skikkelig molefonken og trodde at en av mine største
sjangser var gått i vasken for godt...
MEN, så satte jeg meg ned på billettservice.no...
Fant noen plasser med grei utsikt, men... njæææ...
Så gikk jeg inn på finn.no og fant noen plasser der også...

Til slutt ble jeg rimelig desperat etter å få tak i billetter,
og fant ei som skulle selge 3 stk.
Problemet var bare; HVEM skulle være den 3dje???

Så, jeg heiv meg på telefonen og ringte til min brors kone,
som igrunnen aldri har vært noen stor Bon Jovi fan, meeen siden min bror
og kompisen hans skulle på samme konsert, og hun likevel skulle være
med nedover for turen sin skyld, sååå... verdt et forsøk, tenkte jeg.

Og JAGGU :D

Med klarsignal fra henne, la jeg beslag på billettene fra denne hyggelige damen,
og brukte finn.no's betalingsgaranti.
Alt gikk heeelt supert, og billettene nådde frem i grei tid =)

Det var imidlertid meget usikkert om vi var i Oslo allerede når konserten skulle finne sted,
pga vår eldste datter, eller om vi måtte belage oss på å bestille overnatting...

Det var usikkert ganske lenge, og dermed ble det på tampen at vi skulle
få fiksa overnattinga...
*Nøtteskall-opplegg*

Enden på visa ble at jeg forhørte meg med min bror & Co. om det var noen
mulighet for å kunne dele på leiligheten de og kompisen skulle leie,
samt utgiftene på den, og være samlet.
Vennetur-opplegg =)

HELDIGVIS gikk det i boks, og den leiligheta var IKKE dum altså ;)

Dit skal man FLERE ganger :D

Veldig sentralt med trikken rett borti høgget og i det hele tatt,
lett å komme seg fra A til både B, C og Å om så var,
for en billig penge ;)

Trikken er og blir min beste venn når det kommer til fremkomstmiddel i Oslo =)

Uansett =)

Vi hadde noen fine, men svært hektiske dager i Oslo sammen med gjengen,
og første kvelden hadde vi allerede vært innom polet,
og dette måtte jo nytes - selv om ettermiddagen og kvelden hadde bydd på
sine utfordringer, som jeg ikke skal gå nærmere inn på her :)

Hehe...

Uansett =)

Kvelden ble egentlig både fin, artig og koselig, og jeg var slett ikke klar for senga
da det ble annonsert at det "kanskje var på tide å ta kveld" ;)
Men nå ER jo jeg et nattedyr uten like, såe... ;-P

Dagen etterpå, konsertdagen, ble tilbragt på Aker Brygge, for det meste :)
Dagen før var vi mest på Oslo City og Byporten Shopping (mener jeg det heter),
samt i leiligheta, off course ;)

På Aker Brygge ble det plutselig en frisørtime out of the blue, og jeg følte meg
riktig så fresh og klar til konserten senere på kvelden =)

Ble også en kaffe, traff ei venninne enda en gang, og prata med henne,
shoppa litt og i det hele tatt :)

Så traff vi resten av gjengen etter vi hadde hatt en stopp på tilbaketuren, innom en butikk og kjøpt bygave til jentene, samt en ny trillebag, høhø... ;)
Ja, jeg kjøpte meg ei ny håndveske, av ALLE ting...

Uansett =)

Vi gjorde oss klar til å dra på konserten, da vi igjen var kommet til leiligheta.
Stemningen ble bare mer og mer surrealistisk =)
HVA skulle gå galt nå, lixom?
Jeg hadde store problemer med å tro at jeg faktisk SKULLE få oppleve dette her :)

Vi trikka ned til jernbanetorget, og tok T-banen fra Oslo S.
Det var TYDELIG at her var det noe på gang,
massevis av folk med Bon Jovi-T-shirts og skikkelig crowded på T-banen.
Vi fant oss sitteplasser til hele gjengen, samlet - kjeeekt,
og det kom bare fler og fler Bon Jovi fans på - etter hvert stopp ;)
Vel fremme ved Ullevaal Stadion (som faktisk har et fint hotell, bodde der i fjor sommer),
så vi bare folkemassene som beveget seg bort til sine ulike innganger for å ta plass og få med seg denne store opplevelsen.

Stemninga var høy, og innimellom hørtes fraser fra ulike Bon Jovi sanger =)

Jeg MÅTTE jo bare ha meg en T-Shirt med Bon Jovi, og det ble litt kø-ståing pga det,
men glad jeg kjøpte det FØR konserten, for da vi gikk forbi utpå natta, tok de ned bodene...

Brutter'n og bestisen hadde billetter samlet på et annet felt på tribunen enn resten av oss hadde,
så vi skilte lag utenfor, og avtalte møte etter konserten.
Vi gikk og gikk og gikk oppover disse bratte (hvorfor er de malt egentlig?) rampene
som gikk i flere etasjer, for å komme oss til rett felt og riktige plasser.
Vi trodde jo først vi hadde funnet dem, og satte oss ned, og tenkte;
Begrenset sikt?
Næææ, ser jo fint her vi...

Helt til vi innså at vi skulle 3 rader lenger opp,
og dermed ble sittende heeelt øverst på tribunen, BAK den forbaska tavla!!!
Jeg så sånn der halve scenen, og var en smule deppa pga det, men jeg fant ut
at jeg bare fikk lene meg godt til siden og sluke det jeg kunne,
selv om oppvarmingsbandet så ut som små maur nedpå scenen...

Like etter at Bon Jovi kom på scenen med et skikkelig BRAK,
så begynte det å skje no greier ved siden av oss...
Da vi oppfatta HVA det var som skjedde, så nærmest jaga jeg mannen bortover for å
få tak i dette her til oss også...

Hva det var?
Jo, det var en kul dude som delte ut nye armbåndsbilletter, som igjen gav oss tilgang til
THE GOLDEN CIRCLE!!!
RETT FORAN SCENA LIXOM!!! :D

Da vi alle tre hadde fått tak i disse armbåndsbillettene, var det bare å løøøpe ned
alle disse bratte rampene (jeg likte dem dårlig),
og jeg som hadde tatt av meg skoa, løp i bare sokkene, og måtte stoppe et stykke
lenger ned, for å ta dem på meg, hehehe.
Linnie i et nøtteskall ;D

Uansett, så var det å haste ut av stadion, RUNDT stadion, og inn på inngang 8.
Deretter var det bare å NYYYTE å være sååå nær mitt store idol,
at jeg kunne se alle ansiktstrekk og i det hele tatt ♥♥♥

Nærmere og nærmere og nærmere kom jeg også,
jeg har en egen evne og tendens til å smette meg frem på slike
tilstelninger, dersom jeg virkelig vil.
Denne gangen var VIRKELIG en gang der jeg VIRKELIG VILLE smette meg fremover ;D

Jeg sto der, og jeg kjente at tårene trua med å renne over for meg,
etter ja, mer enn 20 år, sto jeg plutselig RETT FORAN
selveste Jon Bon Jovi, og gruppa Bon Jovi ♥♥♥

I couldn't believe it!!!
Det hele var så uvirkelig at jeg både lo, sang,
hoppa, dansa, smila og styra bare værre...
Heldigvis var jeg ikke den eneste som tok helt av, hihi ;D

Eneste skåret i gleden var at jeg følte det var litt kjipt å få så gode plasser, mens
min kjære bror og kompisen hans fortsatt satt der oppe på tribunen og tjika
på små maur - som jo riktignok VAR Bon Jovi, men sant...

For min del var det også en lettelse å komme til disse ståplassene rett foran scenen.
Jeg har seriøst høydeskrekk, og jeg var "dårlig" da vi satt oppe på tribunen.
Det svimla for meg hele tiden, og jeg ble voldsomt trøtt og sleit med
å holde øynene åpne - da det føltes som jeg skulle falle forover hele tiden.

Så var ikke bare EN ting som var genialt med å få disse nye billettene!

Det var første mann til mølla prinsippet, og vi kasta oss utti det, og angra IKKE!
Jeg, STORE BON JOVI FAN-en sammen med to stk. som egentlig aldri har vært
no særlig gira på Bon Jovi, hehe :)

Velvel, de to jeg var med, så nå ikke så værst gira ut mens det hele sto på, læll ;)

Det var helt vilt.
UTROLIG sceneshow, og kontakten med publikum...
WOW! Sier jeg bare! ♥

Sang på sang på sang som jeg selvfølgelig kunne teksten på,
synge MED Jon Bon Jovi, føle musikken på kroppen på en helt annen
måte enn fra anlegg, og SE selveste mannen Jon Bon Jovi RETT FORAN MEG!!!
GÅR DET AN AT JEG FIKK OPPLEVE DETTE??? :D :D :D

Midt i You Give Love A Bad Name, slo han og en av de andre gutta seg sammen
og gjorde TIDENES fremføring av Pretty Woman ♥
Det hele var bare SÅÅÅ BRA!!!

Da Pretty Woman var sunget ferdig, var vi plutselig midt inni You Give Love A Bad Name igjen,
og i det hele tatt, fullt fyr, full fart skikkelig LIV på Scenen, og folkemengden ble
dratt med, og jeg har aldri opplevd maken! ♥

Etterhvert beveget Jon seg ut på "sirkelen" igjen,
og der sang han litt alene før han ropte til seg Richie Sambora og
sammen fremførte de en nydelig versjon av Diamond Ring, og Bed Of Roses ♥ blandt annet...

Her kunne man TA PÅ Bon Jovi altså :D


Bandet holdt det gående i timesvis med både gode gamle slagere og blandet ellers inn nyere låter og klarte å flette det hele veldig fint sammen :)


Da klokka var 23:00, takket bandet for seg, og alle lys og alt ble slukket,
bandet forlot scenen...

Publikum begynte å rope taktfast:
More!!! More!!! More!!! More!!! More!!!
De som satt på tribunene rett bak reklameskilt og sånt, trommet på
disse, og det hørtes virkelig ut som torden, hehe =)

PLUTSELIG var Bon Jovi på scenen igjen, og alle kunne SE
at Jon var helt overveldet over responsen fra publikum.
Det herlige gliset hans og uttrykkene i ansiktet hans sa sitt, for å si det på den måten =)
♥♥♥

Jon sa at de allerede hadde sprengt tidsskjemaet,
og at politiet ventet på dem nedenunder (regner med de hadde purken til eskorte ellerno),
men så sa han:
I look good in handcuffs, you know ;)

Og jeg tror det så GJERNE!!! Hihi ♥♥♥

Da kom det flere hits, og jeg sang fortsatt med,
publikum var - om mulig - enda mer oppgira etter de kom tilbake på scenen,
og stemninga som NÅ fulgte, var til å TA OG FØLE PÅ!!!

Da de til sist tråkka til med
Living On A Prayer...

SAY NO MORE!!!

Hele stadion tok HELT AV!
Hadde det VÆRT tak der, så hadde det letta til himmels.
ALLE SANG MED med all sin røst,
og stemmene til folkemassen kunne løftet kroppen min,
seriøøøøøst!!!

Det var HELT VILT!!!

Jeg har hørt rykter om at dette er Bon Jovi's siste turné...
Jeg håper jo at det IKKE er det, at de IKKE har tenkt å gi seg...
Men du verden jeg er SÅ takknemlig for at jeg likevel fikk oppleve Bon Jovi live,
og ikke minst at det hele tok en slik uventet vending, med mye bedre plasser på konserten,
og en HELT KLART enormt forbedret opplevelse av det hele, som følge av dette!

Jeg filmet mange filmsnutter også, men har ikke fått gått skikkelig gjennom dem.
Jeg vil likevel prøve å dele stemningen på slutten med dere,
via en snutt jeg fant på YouTube - som noen andre har lagt ut fra SAMME konsert :)
Ikke beste kvaliteten, men det gir et LITE inntrykk,
gang dette med 500, så får dere kanskje en følelse av hvordan det var in real ;)

IKKE stopp filmen før dere har hørt refrenget MINST to ganger,
men ta dere tiden til å se hele, selv om kvaliteten er så som så ;)



På vei ut av stadion sang jeg og flere med meg, fortsatt på
Living On A Prayer...

Sangen kunne høres helt ned til T-banen, og forbi...

Vi møtte resten av gjengen etter konserten, og tok oss inn på Burger King på Ullevaal.
Det var overraskende lite folk der, men en laaang do-kø, hehe ;)

Vi spiste kvelds/nattmaten der, før det var T-bane og trikk tilbake til leiligheta :)
Ble litt prat og koselig stund med alle sammen, før vi måtte finne sengene våre.
Vi var to som måtte opp i 6-tia for å rekke transporten hjem,
mens resten kunne ta det litt mer med ro mårran etter.

Skulle definitivt hatt flere dager i Oslo med samme gjengen altså,
det var kjempekoselig, selv om det var veldig hektisk også =)

Konserten kan ikke måles opp imot noe.
I always have, and always will LOVE BON JOVI!!!
Er nok selveste Jon Bon Jovi som er greia for min del ;)
Men i det hele tatt, WOW!!!

♥♥♥

For en opplevelse, for ei stemning, for et SHOW!!!
FOR en mann og FOR ei gruppe!!!

Jeg svever fortsatt, EI uke etter...

Tenk, for nøyaktig EI uke siden, var vi MIDT I KONSERTEN
på Ullevaal Stadion...
Med selveste Jon Bon Jovi, og gruppa Bon Jovi rett foran øynene mine/våre...



Flere egne bilder, eller filmsnutter kommer kanskje ved en senere anledning.
Jeg verner virkelig om dem ;)



Photobucket

Ingen kommentarer:

♥ Koselig om du skriver en kommentar ♥

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...