Har endret litt fokus, og vil fremover fokusere mer på trening og kosthold - og innimellom skrive om mine prosjekter, både med oppussing, innredning og fra hverdagen vår. Morsomme episoder fra mitt liv i et "nøtteskall" vil nok også forekomme ;) Håper du som gjest vil trives her inne på bloggen min, og så synes jeg det er veldig koselig om du tar deg tid til å legge igjen et spor etter deg, slik at jeg kan titte innom deg også :)
Alt innhold på denne bloggen er kopibeskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett. Tekst og bilder tilhører eier av bloggen. Så lenge ikke annet er opplyst, er alle bilder tatt og all tekst skrevet av Linn Iren Falch H. For spørsmål, send mail til: linni_(a)hotmail.com
Eldstejenta vår hadde hanglet noen dager, og både vi og andre så at hun slett ikke var seg selv... Null matlyst (og den er liten fra før), drakk svært lite væske, sliten av å leke med andre barn etter en kort stund, ville sove i 17-18 tiden på kveldene (normalt sett er hun helt ekstrem på å klare å holde seg våken om kveldene), nei takk til snop på toppen av det hele, og DA var det ikke mer å lure på...
Selv om hun ikke hadde temp, snakket jeg med pappan og bare hallo, her er det noe riv, ruskende galt med snuppa vår, vi er nødt å ta kontakt med Bodø.
Jupp, å la disse jalla-legene her i byen leke seg med henne, er IKKE aktuelt. Fastlegen var på ferie også, dessuten kjenner han henne ikke på langt nær så godt som teamet i Bodø og Oslo.
Så ble det flere telefonrunder. Til bodø, til oslo, til bodø igjen - vente på opprigning fra lege osv.
Vi sa at vi ville helst komme oppover, slik at hun kunne vurderes av leger der som kjenner henne, og siden hennes faste lege der oppe kom på jobb dagen etterpå, var det egentlig ikkeno å lure på lenger i det store og hele.
Så, plutselig, på kvelden, var det pakking i bilen, og oppover til Bodø i full fart. Snuppa hadde vondt, og på slutten av turen fikk hun en paracet for å lindre smertene. Sjekka om hun hadde temp først, og det hadde hun ikke, pleier alltid å sjekke tempen først...
Vi ankom Zefyr pasienthotell i Bodø i 01:30-tiden natt til mandag... Fikk tildelt et familierom, og bokstavelig talt stupte i seng... Opp allerede 07:00, så ble ikke lang natt på noen av oss...
Mandagen kom, og da var det blodprøvetaking, blodtrykk, undersøkelse, og flere prøver, UL av nyra osv osv... Prøvesvarene var slett ikke bra, så her måtte alt undersøkes mye nærmere...
Ble ikke gjort stort annet den dagen, men det var utslag på en prøve pluss på CRP, så da ble antibiotikabehandling startet...
Tirsdagen kom, vi var veldig spente på prøvesvarene den dagen. De var ikke noe bedre, og røntgen ble blandt annet bestilt, samt flere prøver og undersøkelser.
Onsdag var noen av prøvene på positiv retur, mens den ene prøven fortsatt hang ved, siden den prøven er ganske viktig, så ble vi ei natt til, for å se om den kanskje snudde i løpet av natta og kom på positiv retur til i dag.
Det gjorde den, og i dag fikk vi reise hjem igjen, etter litt styr med masse medisiner, doseendringer, papirer osv...
Formen til snuppa er også mye bedre, og det er tydelig at hun er i bedre form nå enn hun var for ei uke siden...
Dette er fortalt i grove trekk, mest for min egen del - å ha noe av det skrevet ned et sted, men jeg synes også det er litt vanskelig å skrive så veldig detaljert og personlig rundt slikt...
Det er imidlertid ikke til å putte under en stol at uka har vært tøff... Fortsatt mange tanker som surrer, og man klarer ikke helt å la bekymringene slippe taket...
Vi vet at noen av prøvene ikke vil synke tilbake til tilfredsstillende nivå, men disse gjorde et kraftig hopp pga infeksjonen, og forventes å synke noe mer.
Vi håper bare at den nye medisinen hun begynte på etter nyrebiopsien i Oslo nylig, vil stagge utviklingen, slik at ting ikke skjer i rasende fart her...
Det er vanskelig å leve slik i perioder... Jeg savner virkelig ei god venninne jeg kan ringe til når som helst på døgnet, uten å føle at jeg trenger meg på eller forstyrrer/plager... Der jeg kan lette på trykket og fortelle hvor redd og bekymra jeg er, uten å bli kalt for sutrete f.eks...
Føles som man konstant har livet på vent, og etter utviklingen som har skjedd siden rundt mars i år, så har man virkelig fått livet skikkelig på vent igjen.
Planlegge noe er utrolig vanskelig, for plutselig er alt snudd på hodet, og man rusher avgårde til sykehus og behandling med snuppa igjen...
Sommerferien er betalt og alt, men vi har ingen garanti for at vi faktisk får gjennomført den...
Håper det går fint, for jentene sin del, for de gleder seg virkelig.
Sist vi hadde planlagt en slik tur til Danmark, var eldstemor enebarn, men hun gleda seg enormt læll. Problemet var bare at jeg havnet i en kraftig front-kollisjon, og måtte gjennom noen operasjoner, og var lenket til rullestol, med store smerter, hele sommeren...
Alltid hatt dårlig samvittighet for at den ferieturen gikk i vasken. Jada, I KNOW, men... Can't help it...
Så håper virkelig det klaffer denne gangen =)
Snuppa er iallefall merkbart mye bedre, og går fortsatt på behandling for infeksjonen.
Blir enda fler endringer i medikamentene fremover, men satser på at det fungerer tilfredsstillende, slik at snuppa vår får lov å nyte sommeren, og være frisk.
Håper hun kan holde seg frisk leeeeeeeeeenge ♥♥♥
Ble jo gjort et par innkjøp mens vi var der oppe også, kan jo ikke overse et mini-mekka av ulike butikker. Shoppe-allergi eller ei, jeg liker å se, men det må skje fort. Finner jeg noe jeg liker, eller er det noe spesielt jeg ser etter, så går det også fort. Jeg hater nemlig kø og trengsel i butikker ;)
Jeg BLIR stressa av shopping, men må gjerne innom ulike forretninger for å få et kjapt overblikk over hva de har i hyllene ;)
Det går radig skal jeg si dere, hehe :)
KLART, shopping KAN til tider være koselig, men da helst dersom man er "på shopping" med ei venninne, og kan kose oss, småprate og ta en kaffe oppimellom.
Jeg er ei salg-bærte. Slår oftest til på salg, kan faktisk gå og vente på at enkelte ting skal komme på salg ;)
Var mye salg i Bodø, så jentene fikk noen nye klesplagg, blandt annet :) Kjekt å ha litt nytt til ferien også :)
Velvel, jeg ser jeg skriver meg selv bort, for å prøve å glemme bekymringene, hehe :) Tror jeg avslutter innlegget her, og satser på å komme tilbake med noe interiør-relatert rimelig kjapt ;)
Hadde hodet fullt av idéer til interiørrelaterte blogg-innlegg i helga som var, men plutselig havna vi på sykehus, som sagt :)
Ting går ikke alltid som man vil eller planlegger :)
Har satt sammen en liiiiten fotomontasje med bare noen av de flere hundre bildene jeg knipsa under konserten ♥
Er så stort for meg, og jeg er "redd for" bildene, så her vannmerkes dem godt (som om det hjelper for en som virkelig VIL ha dem).
Trøster meg med at bildene er så nedskalerte på denne montasjen at de ikke vil være av særlig interesse for noen læll ;D
Jeg har vært trofast og STOR Bon Jovi fan siden 80-tallet. Var ikke så gammel på 80-tallet, født midt på 1983 (da Bon Jovi ble dannet), og i det hele tatt.
Nå har jeg en storebror, min one and only når det kommer til søsken, kun han og meg. Han er født i 1974, og var derfor i rette alderen når Bon Jovi virkelig slo gjennom ;)
Dette påvirket selvfølgelig hans uskyldige lillesøster med uskyldsblå øyne, og tynt, blondt englehår med korketrekkere - altså MEG ;D
De gangene jeg ikke fikk være med inn på gutterommet for å nyte musikken, så satt jeg utenfor døra til gutterommet, med øret kliiistra inntil døra og hørte fantastiske låter fra Bon Jovi strømme ut av kassettspilleren til min Big Brother ;)
Joda, det var andre grupper og artister også, som Roxette, Def Leppard, Return, Smokie, Samantha Fox, Belinda Carlisle osv, men Bon Jovi var nå engang Bon Jovi ;) ♥
... og Bon Jovi er FORTSATT Bon Jovi ♥
Helt siden jeg visste at Bon Jovi skulle spille i Norge i år, altså i fjor høst fant jeg ut det, så har jeg vært dååårlig fordi jeg har hatt sååå ufattelig lyst til å oppleve Bon Jovi live... Always! For å si det sånn ;)
Det var imidlertid rimelig kostbart for både billetter, reise, opphold osv, og rett før jul hadde jeg ikke mulighet til å få til å ordne dette her, og ikke ville jeg sitte alene på konserten som et annet mehe heller ;)
Ei stund så det ut til at ting kanskje kunne ordne seg læll, meeen så ja... Man kan kalle det ett skritt frem, og tusen skritt tilbake... Det gikk i grus, og jeg var skikkelig knust.
Jeg har kun opplevd Smokie live av de "store" lixom, og siden jeg satt i rullestol etter kollisjonen akkurat da, så ble det ikke HELT den store opplevelsen...
Ellers er det jo snakk om at joda, jeg HAR tross alt opplevd RETURN og Stage Dolls, men de er norske, og ja... De er ikke Bon Jovi ;)
Så kommer alle disse trønderrockerne osv, men ja =P
Uansett...
Etter nederlaget var jeg skikkelig molefonken og trodde at en av mine største sjangser var gått i vasken for godt... MEN, så satte jeg meg ned på billettservice.no... Fant noen plasser med grei utsikt, men... njæææ... Så gikk jeg inn på finn.no og fant noen plasser der også...
Til slutt ble jeg rimelig desperat etter å få tak i billetter, og fant ei som skulle selge 3 stk. Problemet var bare; HVEM skulle være den 3dje???
Så, jeg heiv meg på telefonen og ringte til min brors kone, som igrunnen aldri har vært noen stor Bon Jovi fan, meeen siden min bror og kompisen hans skulle på samme konsert, og hun likevel skulle være med nedover for turen sin skyld, sååå... verdt et forsøk, tenkte jeg.
Og JAGGU :D
Med klarsignal fra henne, la jeg beslag på billettene fra denne hyggelige damen, og brukte finn.no's betalingsgaranti. Alt gikk heeelt supert, og billettene nådde frem i grei tid =)
Det var imidlertid meget usikkert om vi var i Oslo allerede når konserten skulle finne sted, pga vår eldste datter, eller om vi måtte belage oss på å bestille overnatting...
Det var usikkert ganske lenge, og dermed ble det på tampen at vi skulle få fiksa overnattinga... *Nøtteskall-opplegg*
Enden på visa ble at jeg forhørte meg med min bror & Co. om det var noen mulighet for å kunne dele på leiligheten de og kompisen skulle leie, samt utgiftene på den, og være samlet. Vennetur-opplegg =)
HELDIGVIS gikk det i boks, og den leiligheta var IKKE dum altså ;)
Dit skal man FLERE ganger :D
Veldig sentralt med trikken rett borti høgget og i det hele tatt, lett å komme seg fra A til både B, C og Å om så var, for en billig penge ;)
Trikken er og blir min beste venn når det kommer til fremkomstmiddel i Oslo =)
Uansett =)
Vi hadde noen fine, men svært hektiske dager i Oslo sammen med gjengen, og første kvelden hadde vi allerede vært innom polet, og dette måtte jo nytes - selv om ettermiddagen og kvelden hadde bydd på sine utfordringer, som jeg ikke skal gå nærmere inn på her :)
Hehe...
Uansett =)
Kvelden ble egentlig både fin, artig og koselig, og jeg var slett ikke klar for senga da det ble annonsert at det "kanskje var på tide å ta kveld" ;) Men nå ER jo jeg et nattedyr uten like, såe... ;-P
Dagen etterpå, konsertdagen, ble tilbragt på Aker Brygge, for det meste :) Dagen før var vi mest på Oslo City og Byporten Shopping (mener jeg det heter), samt i leiligheta, off course ;)
På Aker Brygge ble det plutselig en frisørtime out of the blue, og jeg følte meg riktig så fresh og klar til konserten senere på kvelden =)
Ble også en kaffe, traff ei venninne enda en gang, og prata med henne, shoppa litt og i det hele tatt :)
Så traff vi resten av gjengen etter vi hadde hatt en stopp på tilbaketuren, innom en butikk og kjøpt bygave til jentene, samt en ny trillebag, høhø... ;) Ja, jeg kjøpte meg ei ny håndveske, av ALLE ting...
Uansett =)
Vi gjorde oss klar til å dra på konserten, da vi igjen var kommet til leiligheta. Stemningen ble bare mer og mer surrealistisk =) HVA skulle gå galt nå, lixom? Jeg hadde store problemer med å tro at jeg faktisk SKULLE få oppleve dette her :)
Vi trikka ned til jernbanetorget, og tok T-banen fra Oslo S. Det var TYDELIG at her var det noe på gang, massevis av folk med Bon Jovi-T-shirts og skikkelig crowded på T-banen. Vi fant oss sitteplasser til hele gjengen, samlet - kjeeekt, og det kom bare fler og fler Bon Jovi fans på - etter hvert stopp ;) Vel fremme ved Ullevaal Stadion (som faktisk har et fint hotell, bodde der i fjor sommer), så vi bare folkemassene som beveget seg bort til sine ulike innganger for å ta plass og få med seg denne store opplevelsen.
Stemninga var høy, og innimellom hørtes fraser fra ulike Bon Jovi sanger =)
Jeg MÅTTE jo bare ha meg en T-Shirt med Bon Jovi, og det ble litt kø-ståing pga det, men glad jeg kjøpte det FØR konserten, for da vi gikk forbi utpå natta, tok de ned bodene...
Brutter'n og bestisen hadde billetter samlet på et annet felt på tribunen enn resten av oss hadde, så vi skilte lag utenfor, og avtalte møte etter konserten. Vi gikk og gikk og gikk oppover disse bratte (hvorfor er de malt egentlig?) rampene som gikk i flere etasjer, for å komme oss til rett felt og riktige plasser. Vi trodde jo først vi hadde funnet dem, og satte oss ned, og tenkte; Begrenset sikt? Næææ, ser jo fint her vi...
Helt til vi innså at vi skulle 3 rader lenger opp, og dermed ble sittende heeelt øverst på tribunen, BAK den forbaska tavla!!! Jeg så sånn der halve scenen, og var en smule deppa pga det, men jeg fant ut at jeg bare fikk lene meg godt til siden og sluke det jeg kunne, selv om oppvarmingsbandet så ut som små maur nedpå scenen...
Like etter at Bon Jovi kom på scenen med et skikkelig BRAK, så begynte det å skje no greier ved siden av oss... Da vi oppfatta HVA det var som skjedde, så nærmest jaga jeg mannen bortover for å få tak i dette her til oss også...
Hva det var? Jo, det var en kul dude som delte ut nye armbåndsbilletter, som igjen gav oss tilgang til THE GOLDEN CIRCLE!!! RETT FORAN SCENA LIXOM!!! :D
Da vi alle tre hadde fått tak i disse armbåndsbillettene, var det bare å løøøpe ned alle disse bratte rampene (jeg likte dem dårlig), og jeg som hadde tatt av meg skoa, løp i bare sokkene, og måtte stoppe et stykke lenger ned, for å ta dem på meg, hehehe. Linnie i et nøtteskall ;D
Uansett, så var det å haste ut av stadion, RUNDT stadion, og inn på inngang 8. Deretter var det bare å NYYYTE å være sååå nær mitt store idol, at jeg kunne se alle ansiktstrekk og i det hele tatt ♥♥♥
Nærmere og nærmere og nærmere kom jeg også, jeg har en egen evne og tendens til å smette meg frem på slike tilstelninger, dersom jeg virkelig vil. Denne gangen var VIRKELIG en gang der jeg VIRKELIG VILLE smette meg fremover ;D
Jeg sto der, og jeg kjente at tårene trua med å renne over for meg, etter ja, mer enn 20 år, sto jeg plutselig RETT FORAN selveste Jon Bon Jovi, og gruppa Bon Jovi ♥♥♥
I couldn't believe it!!! Det hele var så uvirkelig at jeg både lo, sang, hoppa, dansa, smila og styra bare værre... Heldigvis var jeg ikke den eneste som tok helt av, hihi ;D
Eneste skåret i gleden var at jeg følte det var litt kjipt å få så gode plasser, mens min kjære bror og kompisen hans fortsatt satt der oppe på tribunen og tjika på små maur - som jo riktignok VAR Bon Jovi, men sant...
For min del var det også en lettelse å komme til disse ståplassene rett foran scenen. Jeg har seriøst høydeskrekk, og jeg var "dårlig" da vi satt oppe på tribunen. Det svimla for meg hele tiden, og jeg ble voldsomt trøtt og sleit med å holde øynene åpne - da det føltes som jeg skulle falle forover hele tiden.
Så var ikke bare EN ting som var genialt med å få disse nye billettene!
Det var første mann til mølla prinsippet, og vi kasta oss utti det, og angra IKKE! Jeg, STORE BON JOVI FAN-en sammen med to stk. som egentlig aldri har vært no særlig gira på Bon Jovi, hehe :)
Velvel, de to jeg var med, så nå ikke så værst gira ut mens det hele sto på, læll ;)
Det var helt vilt. UTROLIG sceneshow, og kontakten med publikum... WOW! Sier jeg bare! ♥
Sang på sang på sang som jeg selvfølgelig kunne teksten på, synge MED Jon Bon Jovi, føle musikken på kroppen på en helt annen måte enn fra anlegg, og SE selveste mannen Jon Bon Jovi RETT FORAN MEG!!! GÅR DET AN AT JEG FIKK OPPLEVE DETTE??? :D :D :D
Midt i You Give Love A Bad Name, slo han og en av de andre gutta seg sammen og gjorde TIDENES fremføring av Pretty Woman ♥ Det hele var bare SÅÅÅ BRA!!!
Da Pretty Woman var sunget ferdig, var vi plutselig midt inni You Give Love A Bad Name igjen, og i det hele tatt, fullt fyr, full fart skikkelig LIV på Scenen, og folkemengden ble dratt med, og jeg har aldri opplevd maken! ♥
Etterhvert beveget Jon seg ut på "sirkelen" igjen, og der sang han litt alene før han ropte til seg Richie Sambora og sammen fremførte de en nydelig versjon av Diamond Ring, og Bed Of Roses ♥ blandt annet...
Her kunne man TA PÅ Bon Jovi altså :D ♥
Bandet holdt det gående i timesvis med både gode gamle slagere og blandet ellers inn nyere låter og klarte å flette det hele veldig fint sammen :) ♥
Da klokka var 23:00, takket bandet for seg, og alle lys og alt ble slukket, bandet forlot scenen...
Publikum begynte å rope taktfast: More!!! More!!! More!!! More!!! More!!! De som satt på tribunene rett bak reklameskilt og sånt, trommet på disse, og det hørtes virkelig ut som torden, hehe =)
PLUTSELIG var Bon Jovi på scenen igjen, og alle kunne SE at Jon var helt overveldet over responsen fra publikum. Det herlige gliset hans og uttrykkene i ansiktet hans sa sitt, for å si det på den måten =) ♥♥♥
Jon sa at de allerede hadde sprengt tidsskjemaet, og at politiet ventet på dem nedenunder (regner med de hadde purken til eskorte ellerno), men så sa han: I look good in handcuffs, you know ;)
Og jeg tror det så GJERNE!!! Hihi ♥♥♥
Da kom det flere hits, og jeg sang fortsatt med, publikum var - om mulig - enda mer oppgira etter de kom tilbake på scenen, og stemninga som NÅ fulgte, var til å TA OG FØLE PÅ!!!
Da de til sist tråkka til med Living On A Prayer...
SAY NO MORE!!!
Hele stadion tok HELT AV! Hadde det VÆRT tak der, så hadde det letta til himmels. ALLE SANG MED med all sin røst, og stemmene til folkemassen kunne løftet kroppen min, seriøøøøøst!!!
Det var HELT VILT!!!
Jeg har hørt rykter om at dette er Bon Jovi's siste turné... Jeg håper jo at det IKKE er det, at de IKKE har tenkt å gi seg... Men du verden jeg er SÅ takknemlig for at jeg likevel fikk oppleve Bon Jovi live, og ikke minst at det hele tok en slik uventet vending, med mye bedre plasser på konserten, og en HELT KLART enormt forbedret opplevelse av det hele, som følge av dette!
Jeg filmet mange filmsnutter også, men har ikke fått gått skikkelig gjennom dem. Jeg vil likevel prøve å dele stemningen på slutten med dere, via en snutt jeg fant på YouTube - som noen andre har lagt ut fra SAMME konsert :) Ikke beste kvaliteten, men det gir et LITE inntrykk, gang dette med 500, så får dere kanskje en følelse av hvordan det var in real ;)
IKKE stopp filmen før dere har hørt refrenget MINST to ganger, men ta dere tiden til å se hele, selv om kvaliteten er så som så ;)
På vei ut av stadion sang jeg og flere med meg, fortsatt på Living On A Prayer...
Sangen kunne høres helt ned til T-banen, og forbi...
Vi møtte resten av gjengen etter konserten, og tok oss inn på Burger King på Ullevaal. Det var overraskende lite folk der, men en laaang do-kø, hehe ;)
Vi spiste kvelds/nattmaten der, før det var T-bane og trikk tilbake til leiligheta :) Ble litt prat og koselig stund med alle sammen, før vi måtte finne sengene våre. Vi var to som måtte opp i 6-tia for å rekke transporten hjem, mens resten kunne ta det litt mer med ro mårran etter.
Skulle definitivt hatt flere dager i Oslo med samme gjengen altså, det var kjempekoselig, selv om det var veldig hektisk også =)
Konserten kan ikke måles opp imot noe. I always have, and always will LOVE BON JOVI!!! Er nok selveste Jon Bon Jovi som er greia for min del ;) Men i det hele tatt, WOW!!!
♥♥♥
For en opplevelse, for ei stemning, for et SHOW!!! FOR en mann og FOR ei gruppe!!!
Jeg svever fortsatt, EI uke etter...
Tenk, for nøyaktig EI uke siden, var vi MIDT I KONSERTEN på Ullevaal Stadion... Med selveste Jon Bon Jovi, og gruppa Bon Jovi rett foran øynene mine/våre...
♥♥♥
Flere egne bilder, eller filmsnutter kommer kanskje ved en senere anledning. Jeg verner virkelig om dem ;)
...Kan man være så heldig å vinne inne hos Jorid med bloggen Noe På Hjertet. Hun arrangerer denne giveawayen i samarbeid med fotobag.no
Jeg fant min favoritt blandt Kelly Moore veskene, og den heter Libby - Grey ♥♥♥ Trykk på navnet på min favorittveske, så får du se og lese mer om hvilken jeg falt for ;)
Den er kjempelekker, og de som ikke vet at det er en fotoveske, kan nok ikke se det heller, noe jeg synes er et kjempepluss :)
Vanlige fotobager/vesker har det typiske fotobag-utseendet, Kelly Moore Libby Grå har stil og er kjempelekker ;)
Jeg prøver lykken da min fotobag allerede er for liten med tanke på alt av tilbehør jeg har til speirefleksen, samt at jeg liker å kunne ha med mitt lille kamera sammen med speilrefleksen når jeg skal ut og reise, på ferie osv =)
I tillegg har denne modellen plass til en 17" laptop, noe jeg har, og det hadde vært kjekt å kunnet få med seg både fotoutstyr og laptop i en og samme lekre veske ;)
Samtidig har den nok plass til å romme hva man ellers ville hatt med seg i ei vanlig håndveske, og "veggene" inni vesken kan man organisere etter eget ønske.
Det er mye mye mer som er positivt med min favoritt kameraveske fra Kelly Moore ;)
Er utrolig mange flotte fotovesker/bager inne hos fotobag.no , så klikk på linkene ovenfor, og finn din favoritt.
Hvorfor ikke prøve lykken på giveawayen? You might get lucky! ;)
Tusen takk for støttende og gode kommentarer på de siste innleggene mine :) Dere aner ikke hvor godt det gjør å komme inn her og finne sånne fine kommentarer fra dere :)
Jeg har ikke helt overskudd eller ro på meg til å besøke så mange blogger akkurat nå, men vil gi dere litt tilbake på en måte læll, for å vise hvor mye jeg setter pris på dere som følger meg og som legger igjen gode og støttende kommentarer når jeg setter ord på ting som er vanskelig :)
En av de fineste sangene jeg vet om, som i bunn og grunn handler om det å bry seg - og være der for andre. For selv om få av oss her i blogglandia har møttes, så opplever jeg støtt og stadig mange støttende ord fra kjempeflotte mennesker rundt om, som kommer hit og vil vise sin støtte til meg og mine i form av ord.
Blir ikke mye til interiør og oppussingsinnlegg her nei...
Men én dag, skal jeg være i gang igjen med det også, forhåpentligvis i løpet av sommeren...
Det tikket inn ei mld på mobilen min klokka 00:13 i natt... Det var fra pappaen til en elev i klassen til eldstemor. Han kunne fortelle at denne eleven har lekt sammen med et annet barn onsdag forrige uke, som i går hadde fått vannkopper... Lykken er den at snuppa vår ikke har vært på skola siden 27. mai, pga oslo-turen... Er bare så fantastisk GLAD FOR at vi valgte å holde henne hjemme i går også...
Vannkopper er livsfarlig i værste fall for snuppa vår, og istedenfor å begynne å forklare med egne ord, limer jeg inn noen fraser fra wikipedia som omhandler dette:
Vannkopper (latin Varicella simplex) er en hudlidelse som forårsakes av Varicella zoster-viruset, som er et av herpesvirusene. Det arter seg vanligvis som en uskyldig barnesykdom med utslett, men kan være alvorlig for barn med nedsatt immunforsvar eller ved reaktiveringen av sykdommen hos eldre med dårlig immunforsvar (se helvetesild)
Vannkopper er veldig smittsomt, og vannkopper er derfor en av de vanligste barnesykdommene, men infeksjonen er vanligvis mild og ufarlig. Hvis vannkopper rammer personer med redusert immunforsvar eller nyfødte barn, kan sykdommen bli langvarig og mer alvorlig. Eksempler på personer med nedsatt immunforsvar er barn med blodkreft (leukemi), personer med AIDS og organtransplanterte.
Tiden fra man er smittet til sykdommen bryter ut (inkubasjonstid) er 2-3 uker.
KomplikasjonerHos friske personer forløper sykdommen vanligvis helt ukomplisert. Hos personer med redusert immunforsvar kan vannkopper ha et meget alvorlig forløp hvor de kan bli alvorlig syke eller dø om de blir smittet.
Med andre ord: Dette er noe vi ikke kan eller akter å utsette snuppa vår for. De som kjenner oss, VET at de MÅ varsle så snart de finner ut om noen er smittet, har, eller har vært i nærheten av noen som har/er smittet av vannkopper - slik at vi kan ta våre forholdsregler og beskytte skatten vår...
Vi blir ALDRI sinte når folk varsler, uansett tid på døgnet, men om folk ikke tør si ifra, så er det ufattelig håpløst for oss - da dette i værste fall kan koste oss vår kjæreste skatt :'(
Fra snuppa har vært i kontakt med en smittekilde har vi maks 72 timer på oss, til å få henne inn og få gitt henne immunglobulin som forhåpentligvis kan hindre henne i å få utbrudd av vannkopper...
Dette har skjedd noen ganger, og en gang hadde vi knapt med tid for å rekke tidsfristen, men det gikk...
Vi er aldri annet enn forferdelig takknemlige når folk sier fra, og det er bedre å si fra en gang "for mye" enn for lite, det betyr ALT for jenta vår...
Velger å skrive om dette på bloggen, da det er flere som vet hvem vi er, som er innom og leser, og man kan aldri få spredd denne informasjonen nok omkring. Det er så utrolig viktig!
Vært mye for oss de siste månedene, selv om det har vært mye hele veien siden vi fikk snuppa vår :) De siste månedene har vært ekstra tøffe, og jeg føler det ene avløser det andre...
Jeg har så mye jeg skulle ha gjort, som jeg ikke har rukket over... Ligger ukesvis etter med noen bursdagsgaver og sånt no også, kjempe-ekkelt, men jeg har ikke hatt kapasitet til å rekke over alt...
Før jeg poster innlegget, vil jeg takke for de fine kommentarene dere har lagt igjen her inne i det siste, det gjør godt :)
Blir jo bare negativt herfra for tiden, og det er slett ikke meningen... Beklager så mye for det...
Jeg har en del annet jeg kan blogge om, som er mer etter tema på bloggen - men jeg har bare ikke kommet helt dit, enda...
So da...
Her må vi ta en dag av gangen, fremover... Så får man satse på at det meste ordner seg, lov å ha trua og håpet, i det minste...
♥Er 31 somre ung, mamma til verdens beste jenter, Annette på 13 år, Thea på 7½ år og Celine på 1½ år, og er forlovet med verdens beste mann, som jobber offshore som elektriker. ♥
Vi bor i Sandnessjøen... ♥
HØSTTRENDER: Scandinavian Shades - Dark Romance
-
Vi er stolte av å presentere høstens kolleksjoner i stilene Scandinavian
Shades og Dark Romance for oss i Skandinavia er høsten ofte lys, vakker og
et fyld...
