Jeg er generelt sett opptatt av mye innen helse,
som noen av dere kanskje har forstått for lenge siden ;)
Ting som virkelig opptar meg mye, er organtransplantasjon, kreftsaken og det å gi blod.
Elvis Presley, som jeg har vært stor fan av siden jeg var ca. 4 år,
var også blodgiver ;)
Det sies mye rart om Elvis, og mye er slett ikke sant i det hele tatt,
men at han var en snill og godhjertet mann, det er det ingen tvil om :)
Å gi blod er kjempeviktig.
Hver dag er det noen som trenger tilgang på blod,
pga ulykker, operasjoner, kreft, fødsel og mye mer...
Det er mer informasjon på sidene til
giblod.no
Trykk på bildet under, så kommer du til nettsidene deres ;)
Klem
innom med en stor helgeklæm til dæ ;)
SvarSlettKlæmma ♥
Hei på deg :)
SvarSlettMåtte jo titte innom bloggen din også!
Det var et stilig bilde av Elvis :) Godt forbilde, på den fronten!
Hilsen fra Maren-Sofie
Hei Linnie, jeg er en mann på 40 år, jeg datt tilfeldigvis innom bloggen din i forbindelse med litt googling på noe helt annet c",)det som da gjorde at jeg måtte små lese litt på bloggen din var jo selvfølgelig dette vakre bildet av Kongen selv i sine beste tider, saken har seg slik at jeg også er en gigantisk ihugga Elvis Presley fan av store dimensjoner. Det som jeg kvakk litt av her, er at historien din om hvordan du kom inn i Elvis sitt liv er nesten en tro kopi av min historie om hvordan jeg ble avhengig av The King. Kan jo nevne litt av min historie også.
SvarSlettEr vell noe med at jeg kommer ifra en meget musikk interesert familie både på mors side og fars, så Elvis har runget rundt mine ører siden jeg lå trygt og godt i mors mage, så kan vell trygt si jeg har fått det inn med morsmelka, kallet mitt ble vell totalt forsterket da jeg var 6 år. Vi var hos min onkel og tante nyttårsaften 1977, dette året ble noe helt spesielt for meg, det var da en minnesmerking av Elvis på tv denne nyttårsaften etter hans sjelerivende bortgang, det var da jeg så han live for første gang på tv, jeg husker jeg datt sammen foran tv`n når jeg hørte stemmen hans og skjønte det, der har vi mannen jeg var blitt så avhengig av å høre stemmen av i hverdagen min, stemmen mamma måtte sette på når jeg var umulig å få lagt i seng, da marsja jeg gledelig i seng, å Elvis klunget vakkert i bakgrunn, sovnet som en stein, hehe, jeg var trollbundet fra dette tidspunktet og siden har The King vært i mitt hjerte. Moody Blue som han ga ut 4. februar 1976 var den første Elvis platen jeg fikk, jeg husker det som om det var igår, 6 år gammel var jeg, lå på stuegulvet foran stuehøytalerne og gråt og gråt og gråt, jeg hadde en voksen sørgeperiode, jeg synses det var så urettferdig at min sjelevenn The King ikke skulle være mer. Han er og forblir resten av mitt liv min medisin i hverdagen, Elvis spilles daglig i min verden, en dag uten Kongen, er ikke en fullstendig dag c",)
Så synes det var litt artig å dele denne historien med deg, siden våre var så like, jeg har også bysten av han, den står og pryder på min kontorpult hjemme.
Mvh
Jonny Vangen.