Venner...

Hei... 

Litt av hvert har skjedd siden sist... 

Det har fått meg til å tenke på de få, gode, ekte vennene jeg har... 

For jeg har ikke fler å miste... 

Trodde starten på 2013 skulle bli fin, hadde jo bestemt at dette skulle bli et 

kjempefint år - til tross for årstallets to siste sifre... 

Men på kvelden 2 Januar, får jeg den tunge beskjeden om at en av mine aller-aller beste 

kompiser var funnet død... 

Var en veldig tung beskjed å få, for det er ikke mange jeg har delt så mange, lange timer 

med prat om alt mellom himmel og jord med - som ham. 

Vi har støttet hverandre, hver sin gang, og hatt en spesiell kontakt, selv om det kunne ta uker mellom hver gang av og til... 

Jeg kunne dessverre ikke møte i begravelsen, 

noe som føles tungt... 

Men blomster fikk han fra meg og familien min... 

Vennskapet går mange år tilbake i tid... 

Helt tilbake til 2001... 

Virker så mye lengre, men det er ikke det... 

Han og hans daværende samboer, var gode venner av min X, så det var slik vi ble kjent. 

Er så utrolig mange minner, morsomme historier og u name it... 

Som en st.hans aften de kom på besøk til oss, og vi grilla i fjæra, og 

han slukka engangsgrillen med ei hel flaske ketchup *ler* ♥

Eller når vi hadde vært ute og spist sammen, alle 4, 

og vi var så sultne at vi spiste pizzaen, selv om den var fint kvalifisert under 

kategorien: kremert! 

Venninna mi (dama til kompisen da) og min x bestemte seg for å klage på pizzaen til personalet. 

To stykker som virkelig ikke sitter på det, når de har noe på hjertet ;) 

Trenger ikke være negativt det :P 

Meeen, kompisen min og jeg skjemtes en smule, syntes det var litt ekkelt å skulle klage på 

maten ETTER at den var spist :P 

Såe... Han og jeg luska oss et stykke lenger bort i kjøpesenteret, og sto og skjemtes og småprata om hvor flaut dette var, mens vi venta på at de andre to skulle bli ferdige med å klage på maten... 

:) 

Ja, det er utrolig mange flere slike minner... 

Virker kanskje ikke så spesielt for de som ikke har opplevd dem, men for meg 

betyr disse minnene utrolig mye. 

Han var en fantastisk person. 

Tvers igjennom god og snill. 

Morsom, litt "sprø" ;) og ja, nei, han var bare god :) 

Han var også en super pappa for sine nydelige barn, 

måten han omtalte dem på levnet ingen tvil som helst om hvor høyt han elsket dem. 

En fantastisk mann er borte, 

men minnene skal vi ta vare på. 

Og jeg er så glad for at jeg har såpass god kontakt nå, med hun han var sammen 

med den gangen vi ble kjent, for vi har delt mange tanker og minner sammen 

i denne tunge tiden. 

Hun er gull verdt ♥

Så for de av dere, som har møtt på meg disse siste ukene...
Beklager om jeg har virket fraværende og kort og lite interessert i å
prate...

Jeg har bare hatt veldig lett for å ta til tårene, og det er ikke alltid så lett når man
er og handler på en butikk, eller midt i gågata i byen...

Beklager... 

Håper å komme sterkere tilbake igjen... 

Ble helt satt ut av alt dette her... 

Ta vare på vennene, 

plutselig er de kanskje ikke mer... 

Klemmer fra meg...