.
.
Det er igrunnen ikke så mye å si eller skrive om det som har skjedd...
.
Det er igrunnen ikke så mye å si eller skrive om det som har skjedd...
Det fine er at man ser at folk står samlet,
på alle måter man kan...
Det er ei fra vår by som er savnet, og fra nabobyen...
+ flere...
Man blir egentlig helt tom inni seg,
når noe sånt skjer...
Vanskelig å ta innover seg,
ikke minst helt umulig å sette seg inn i hvordan
folk i Oslo og på Utøya hadde det mens det sto på,
og hvordan de har det nå...
For ikke å snakke om familie, pårørende, venner...
Tror ikke det er mange som ikke tenker på alle som er berørt, akkurat nå...
Dette er jo noe som går inn på de aller, aller fleste...
Det blir for tett på, det blir for mye og for meningsløst...
Jeg håper at de som er savnet,
kommer tilbake i god behold...
Mister man håpet, mister man alt...
Tenker på alle som på en eller annen måte er berørt av dette...
Det er helt uforståelig, og forferdelig grusomt...
♥ Klem ♥
Som Du säger; det finns inte så mycket att säga. Varje gång det sker ett liknande attentat, berörs jag av människors ondska (eller i vissa fall psykiska ohälsa) och hat. Vad får en människa att hata, att känna så här? Men framför allt: vad får en människa att agera på detta hemska vis?
SvarSlettMina tankar till alla berörda!
Ja, det e så tragisk... :(
SvarSlett